Alle artikler

Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden. Studien tegner et mangfoldig bilde av ungdoms fritidsvaner og hvordan de har endret seg de siste ti årene.

En ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten. Omfanget øker også kraftig over tid. Samtidig utsettes færre for fysisk vold fra foreldre.

Lenge var ungdomsvolden på vei ned, men nå er trenden brutt. Dette vet forskerne om ungdomsvolden.

For første gang på mange år viser den årlige ungdataundersøkelsen ingen økning i andelen unge som rapporterer om mange psykiske plager.

Mange minoritetsforeldre er bekymret for at barna ikke skal passe inn. Samtidig er de opptatte av at barna skal føle tilhørighet til det etniske eller religiøse fellesskapet.

Klarer barnevernet å hjelpe unge minoritetsjenter som opplever sterk sosial kontroll og vold hjemme? Forskere ved OsloMet ser nærmere på dette i en ny studie.

Forskere ved OsloMet har sett på hva det er som kjennetegner arbeidsgivere som lykkes i å ansette unge med psykiske helseproblemer. Godt forarbeid og tett oppfølging er blant suksesskriteriene viser den ferske studien.

Voldsbruken blant ungdom er halvert i løpet av de siste årene. En viktig forklaring til dette er at ungdom drikker mindre alkohol, viser en ny studie utført av forskere ved NOVA på OsloMet.

Norske elever er best i klassen i medbestemmelse på skolen. Det kommer fram i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS 2016 som nå er gjennomført i 24 land.

Årets Ungdata-tall viser en tydelig økning i andelen jenter og gutter som rapporterer om psykiske helseplager. På videregående har nærmere halvparten av elevene stressymptomer og synes alt er et slit.

Norske barn er mer fornøyde med læreren sin enn jevnaldrende i andre land.

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser opplever ofte at informasjonen om hjelpesystemet og tjenestene er mangelfull og tilfeldig. De må da selv finne ut av hvordan de skal skaffe seg hjelp, noe som kan føre til en skjevfordeling av hjelpen.

Kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner er ikke dramatiske, men synes stadig å være ganske robuste over tid og rom. Mye tyder på at det viktigste man kan gjøre for å redusere dem, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, hvor både gutter og jenter får utnyttet sitt potensiale for å lære.