Alle artikler

Artikkelforfatteren drøfter her dilemmaet som kan oppstå hvis stadig flere elever skal få individuelt tilrettelagt opplæring. En slik utvikling kan føre til at læreren får mindre tid til planlegging og utvikling av en variert, spennende og motiverende ordinær undervisning som kan favne flere, som igjen kan forebygge at noen trenger spesielle tiltak.

Den tenkningen og forståelsen vi har når det gjelder barn og unge som strever i barnehage og skole, vil legge føringer for hvordan vi velger å arbeide med en inkluderende praksis. Forfatteren av denne artikkelen argumenterer for at det å streve med utvikling av en inkluderende praksis bør forstås i lys av grunnlagsproblemer heller enn holdningsproblemer.

Den store forskjellen mellom skoler som lykkes, og de som mislykkes med inkludering, har ingen ting med elevsammensetningen å gjøre. Det handler om hvordan de ansatte på skolen tenker og snakker.