Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

 

Hverdagslivet må få større plass når fagfolk skal hjelpe barn og unge

Det er livet hjemme, på skolen og blant venner som er viktigst for barn og unge. Barn lever sine liv på tvers av slik de offentlige tjenestene er organisert, påpeker forskere.

 

Gutter drikker dobbelt så mye energidrikk som jenter

Halvparten av norsk ungdom drikker energidrikk minst én gang i måneden. Myndighetene bør se nærmere på behovet for å regulere markedsføring og salg av disse produktene, mener forsker.

 

Store forskjeller på reklame for gutter og jenter på sosiale medier

– Vi ble overrasket over hvor kjønnsdelt reklamen på sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport.

Blogg

Inkludert – for enhver pris?

Kan man forstå begrepet inkludering slik at det å bli inkludert kan innebære noe negativt? Kanskje er vi for overfladiske og for lite presise når vi snakker om inkludering.

 

Norske barn har det veldig bra, men ikke alle

Det viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior.

Blogg

Et forsvar for det uperfekte

Rundt påske stiftet jeg bekjentskap med begrepet sherpaforeldre. Ett nytt tilskudd i en lang rekke økenavn på foreldre som vaker rundt i den norske offentligheten. Hvem trenger egentlig flere slike?

Kronikk

Det blir ofte banalt når psykologer skal forklare kjønn og følelser i offentligheten

Dette står i veien for at den gode, norske samfunnsvitenskapelige kunnskapen om kjønnssosialisering får plassen den fortjener i samfunnsdebatten, skriver Birgit Nordtug.

 

Foreldre og minoritet i Norge

NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge handler om etniske og religiøse minoritetsforeldre og deres erfaringer med å oppdra barn i Norge. Studien er

 

Færre jenter med innvandrerbakgrunn deltar i idrett

Foreldre prioriterer guttene når de skal betale for idrettsaktiviteter. Forskere etterlyser flere lavterskeltilbud og tiltak som kan møte ulike kulturelle og økonomiske behov.

 

Høg puls er bra for helsa til barn

Professor Eivind Aadland er hovudforfattaren bak ein ny artikkel som er peika ut av tidsskriftet Pediatric Exercise Science som det mest spanande nybrottsarbeidet innan fysisk og aktivitet og helse

 

Hva gjøres med segregering i Norge, Danmark og Sverige?

Danmark har en annen tilnærming til å motvirke segregering i byene enn Norge og Sverige. Det viser en ny rapport.

 

Skolene bør bruke helsesøstrene

Visste du at skolene ikke trenger å benytte seg av skolehelsetjenesten, men at helsesøstre er forpliktet til å samarbeide med skolene? Nå vil helsesøsterstudenter ha en endring på dette.

 

Barn på krisesenter må ivaretas på skolen

– Lærere som får vite at et av barna i klassen bor på krisesenter, må snakke med barnet om dette. Disse barna lever med stor usikkerhet, og læreren kan hjelpe dem til å føle seg tryggere i

 

– Mange av barna må ta ansvar for både seg selv, søsken og foreldre

Stipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie. Foreldrenes problemer preger hverdagen deres på ulike måter.

Omtale

1,9 mill til satsning på mat i barnehagen

Matjungelen er et prosjekt som er utviklet for at barn på SFO skal få utforske mat og oppleve måltidsglede. Nå skal dette introduseres til barnehagen og Lene Bakke og Marte Gausvik Musland skal lede

 

Ressurssterke medelever påvirker hvilken utdanning barna velger

Hva påvirker hvilken utdanning elever velger, og hvordan involverer foreldrene seg i skolehverdagen? Det har OsloMet-forsker funnet ut mer om.

 

Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett først

Seks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata.

Kronikk

Folkehelsa er trua av pseudovitskap. Då må vi tenke nytt om kva barn lærer på skulen.

KRONIKK: Eit nytt kunnskapsløft i skulen trengst kanskje for at barn og unge stille betre rusta til å skilja mellom dårleg og god informasjon. Det kan forbetre helse, livskvalitet og førebyggja

 

Vi har lykken med oss i genene

Hvor fornøyde vi er med livet kan arves og kommer delvis an på personligheten vår, viser ny studie. Men hvor stor betydning har genene kontra miljøet?

 

Hvithet i lærerutdanningsdiskurser

En analyse av språkbruken i forskningsartikler, politiske skoledokumenter og lærerutdanningen viser at begrepet kulturelt mangfold knyttes til beskrivelser av og antagelser om "de andre".