Alle artikler

Gode relasjoner til lærerne, gode mestringsopplevelser og medbestemmelse kan bidra til at færre elever med ADHD faller utenfor.

Elever som strever med skolevegring, utgjør ikke en homogen gruppe. Til felles har de at de engster seg for å være på skolen, og ofte blir sittende hjemme over måneder og år uten undervisningstilbud. Er det kjønnsforskjeller innad i denne elevgruppen med hensyn til hvordan de møtes av hjelpeapparatet?

Hvordan opplever lærere at skolen møter elever som strever med skolevegring? Artikkelen er basert på intervjuer med lærere i barne- og ungdomstrinnet fra seks fylker i Norge høsten 2019. Funnene viser at det ofte ikke skilles mellom skulk og skolevegring, noe som får konsekvenser for hvordan lærerne møter elever som engster seg for å gå på skolen.

Studien er basert på dybdeintervju av femten kvinner med minoritetsbakgrunn gjennomført over en periode på to år. Kvinnene er mellom 36 og 49 år, og alle har en datter og en sønn som er elever i grunnskolen eller videregående skole.

Denne artikkelen setter søkelyset på hvordan de foresatte til barn med skolevegring opplever hjelpeapparatet.

Når elever opplever skolemiljøet som så utrygt at de engster seg for å være der, får det som regel alvorlige konsekvenser for de det gjelder, både med tanke på psykisk helse og risiko for frafall i videregående utdanning.

Mange unge sliter med psykiske vansker. Omfanget av slike lidelser øker, spesielt blant jenter. Er det mulig å finne noen skolerelaterte faktorer som kan knyttes opp til økende stress og uro blant unge  i skolen?

Gutter og overgrepsproblematikk må inn som tema i skolen på lik linje som jenter og overgrepsproblematikk. Kunnskap er vanligvis det beste middelet mot tabuforestillinger og fordommer, og det er derfor også et stort behov for mer omfattende forskning rettet mot gutter og overgrepsproblematikk.

Foreldrenes betydning som samarbeidspartnere er klart forankret i skolens lovverk og retningslinjer,  men denne artikkelen avdekker at foreldre ofte opplever at de blir mistenkeliggjort og motarbeidet.

Elever med språklig minoritetsbakgrunn trives noe dårligere på ungdomsskolen, har mindre tro på egen mestring og sliter mer med utsettelsesatferd enn majoritetselever.

En høy andel av elevene i ungdomstrinnet har  liten mestringstillit  til lesing og guttene scorer dårligst. Skolens utfordring blir å finne fram til lesestoff som er tilpasset elevenes lesenivå, samtidig som det motiverer til videre lesing.