Alle artikler

Det kan ikke dokumenteres at elevers opplevelse av skolepress har økt vesentlig de siste 20 årene. Skolen bør likevel bidra aktivt ved å hjelpe elever til å mestre stress og balansere krav og forventninger. Dette gjelder særlig den elevgruppen som rapporterer både stress og psykiske helseproblemer.

En systematisk kunnskapsoversikt viser at fysisk aktivitet blant unge har effekt for deres fysiske helse. Men hittil har det vært vanskelig å påvise tilsvarende effekter på psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Basert på den kunnskapen man har så langt, skal det nå forskes på hva som skjer når man innfører mer fysisk aktivitet i norske ungdomsskoler.

Norske politikere er enige om at barnehagens pedagogikk skal være utforskende, ha stort rom for barnets egne initiativ og være basert på lek som tilnærming til læring. Denne tverrpolitiske enigheten er nedfelt i lov om barnehager, i rammeplaner og forskrifter. Likevel introduseres stadig flere av skolens arbeidsmåter, som ikke er lekbaserte, i barnehagene. Utviklingen skjer i all hovedsak på skolens premisser, ikke på barnehagens.

Større oppmerksomhet på elevenes resultater har bidratt til krav om endringer i skole og lærerutdanning. En forskningskartlegging viser at mange mener det er på tide å utfordre den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskoler.

I Norge har politikerne bestemt at vi skal ha nulltoleranse for mobbing i skolen, og det er bred oppslutning om et manifest mot mobbing. Likevel viser tall fra Elevundersøkelsen i 2013 at så mange som 60.000 norske barn og unge rapporterte at de mobbes daglig eller ukentlig. Bare 11 prosent av disse elevene sier at skolen har gjort mye for å hjelpe dem. Når det gjelder mobbing ser det altså ut til å være sprik mellom idealer og realiteter.

En systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning konkluderer med at det ikke er mulig å finne noen effekt av prestasjonslønn til lærere på elevenes læringsutbytte. Det er derfor nødvendig å finne andre tiltak for å motivere lærere til å bli i jobben. Mulighet for profesjonsutvikling, en meningsfull arbeidsdag og opplevelsen av å bidra til kunnskapsutvikling, kan være viktige faktorer.

Historien om utdanning kan leses som en lang rekke fortellinger om ulike inkluderingsprosesser. Disse har ikke gått av seg selv, men har vært drevet frem gjennom konflikter, strid og uenighet. Selv om det i dag kan virke som om «alle» mener at den beste investering man kan gjøre er i barns utdanning, blir vi stadig minnet på at utdanning både har vært – og fortsatt er – et omstridt spørsmål.

Tilpasset opplæring er et politisk vellykket begrep, i den forstand at ulike politiske regimer har tatt det i bruk og fylt det med sitt innhold. Men for praksisfeltet har begrepet vært problematisk. En gjennomgang av begrepsbruken fra det dukket opp og fram til i dag, gir noe av svaret på hvorfor tilpasset opplæring kan oppleves som så vanskelig å realisere for den vanlige lærer.