Alle artikler

Hørselsskader utgjør omtrent halvparten av meldingene som Arbeidstilsynet mottar om yrkessykdom. Støy i barnehager er en kjent problematikk. Støy kan bidra til blant annet stress, tretthet, irritasjon, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker samt hørselsrelatert problematikk.

Forskningens rolle innen pedagogisk praksis har blitt gitt en større vektlegging ved å introdusere «evidensbasert praksis» eller “hva virker”. Denne spesifikke kunnskapsformen blir ofte aktualisert i sammenheng med politikk som kombinerer økt autonomi i valg av metode med sentralisert kontroll i form av resultatbasert ansvarliggjøring.

Hvordan kan kompetanseutvikling i skolen organiseres slik at flest mulig av de involverte opplever relevans, eierskap og påvirkningsmuligheter til innholdet og utformingen av tiltakene?

Hvilken betydning kan ulike måter å organisere pedagogressursen få for barnehagelærerprofesjonens jurisdiksjon på barnehagefeltet?

Hovedavtalene i norsk arbeidsliv forplikter tillitsvalgte, ansatte og ledere til å samarbeide om utvikling av virksomheten. Men de samme avtalene gir få retningslinjer for hvordan et slikt topartssamarbeid kan gjennomføres i praksis.

Hvilket kunnskapsregime kommer til uttrykk i søknader og komitévurderinger for opprykk eller stilling til førstelektor, og hvilke implikasjoner har dette for utformingen av framtidige kriterier i denne karrierestigen?

Hva er viktig for at lærere på ungdomsskoler i byer skal ha en følelse av tilhørighet på jobben, og hvordan påvirker elev–lærer-relasjonen denne opplevelsen?

Hvordan erfarer lærere bruk av to lærere i opplæringen? Kan tolærerorganiseringen bidra til inkludering?

Hvordan kan fagforbund og fagforeninger etablere en tradisjon for organisering på arbeidsplassene, det vil si en organisasjonsgrad og et aktivitetsnivå som gjør at nyansatte velger å bli medlem?

Vi har ikke tid til å se det, selv om vi ser det.

Det har i de senere år vært mye i media om lærere som har vært utsatt for vold. Denne artikkelen vil ta opp hvordan krenkede pedagoger ivaretas, eller kan ivaretas i skolen som organisasjon, og foreslå mulige tiltak som kan styrke lærernes trygghet og trivsel i skolehverdagen.

Fra 1948 til 2004 ble lærernes lønn fastsatt gjennom forhandlinger med staten, selv om mange lærere hadde en kommune eller fylkeskommune som arbeidsgiver. Ingen annen yrkesgruppe har hatt en slik særstilling.

Er profesjoner drevet av egeninteresse eller hensynet til samfunnet og klienters beste? Ofte anses profesjoner som institusjoner med ett mål for øye - å tjene medlemmenes økonomiske interesser. I denne artikkelen drøftes dette perspektiver ved hjelp av analyser av Utdanningsforbundets begrunnelser og motiv i tre saker som angår begrensinger i adgang til utøvelse av læreryrket.

Denne artikkelen ønsker å identifisere og synliggjøre aktører rundt voldsutsatte lærere og få belyst læreres sårbare stilling i skolen.

Lærerne som denne studien har møtt opplever at kravene som knyttes til profesjonen er på kollisjonskurs med nye styringssystemer med fokus på effektivisering og innsparing. «De beskriver et gap mellom intensjon og virkelighet, mellom det de ønsker å gjøre og det det er mulig å få til», skriver forsker Hilde Larsen Damsgaard.