Alle artikler

Det har i de senere år vært mye i media om lærere som har vært utsatt for vold. Denne artikkelen vil ta opp hvordan krenkede pedagoger ivaretas, eller kan ivaretas i skolen som organisasjon, og foreslå mulige tiltak som kan styrke lærernes trygghet og trivsel i skolehverdagen.

Fra 1948 til 2004 ble lærernes lønn fastsatt gjennom forhandlinger med staten, selv om mange lærere hadde en kommune eller fylkeskommune som arbeidsgiver. Ingen annen yrkesgruppe har hatt en slik særstilling. Denne artikkelen forsøker å svare på hvorfor staten i en periode hadde forhandlingsansvaret for lærerne og hvorfor forhandlingsansvaret igjen ble overført fra staten til kommunene.

Er profesjoner drevet av egeninteresse eller hensynet til samfunnet og klienters beste? Ofte anses profesjoner som institusjoner med ett mål for øye - å tjene medlemmenes økonomiske interesser. I denne artikkelen drøftes dette perspektiver ved hjelp av analyser av Utdanningsforbundets begrunnelser og motiv i tre saker som angår begrensinger i adgang til utøvelse av læreryrket.

Denne artikkelen ønsker å identifisere og synliggjøre aktører rundt voldsutsatte lærere og få belyst læreres sårbare stilling i skolen.

Lærerne som denne studien har møtt opplever at kravene som knyttes til profesjonen er på kollisjonskurs med nye styringssystemer med fokus på effektivisering og innsparing. «De beskriver et gap mellom intensjon og virkelighet, mellom det de ønsker å gjøre og det det er mulig å få til», skriver forsker Hilde Larsen Damsgaard.