Alle artikler

Pedagoger lykkes ikke alltid med å skape læringsmiljøer som fremmer elevers læring, sosiale og personlige utvikling. Flere skoler i norske kommuner har for å håndtere denne utfordringen etablert innsatsteam som et lavterskeltilbud.

Norske elevers leseferdigheter har i lang tid vært en kilde til bekymring. Mot en slik bakgrunn skulle en tro at lesing av skjønnlitteratur burde ha en sentral plass i skolen og i norskfaget.

Kva seier matematikkdidaktisk forsking om arbeid med demokrati og medborgarskap i matematikkundervisninga? Og korleis kan denne forskinga bidra til forståinga av det tverrfaglege temaet i matematikkfaget i norsk skule?

I sosiale medier utgjør «influensere» sentrale påvirkningsagenter. Influensere bruker medieplattformer til å dele eksplisitte og implisitte identitets- og selvfremstillinger innenfor rammen av hverdagsaktiviteter.

Det har over tid vært en bekymringsfull økning av unge i Norge som strever med psykiske vansker. Helsedirektoratet har satt i gang et nasjonalt program for å styrke kommunenes arbeid med psykisk helse og rusforebygging. Et tiltak er CVidere, der ungdom i sårbare livssituasjoner får mulighet til å delta i lønnet arbeidsaktivitet, i kombinasjon med gruppesamlinger.

Det å tenke nytt om inkludering må først og fremst innebære en forståelse av mangfoldige måter å være i verden på, og ta inn at det ikke finnes en standard måte man kan være i, gjøre i eller føle fellesskap og tilhørighet.

Skoletrivsel er et komplisert fenomen, som påvirkes av forhold både i og utenfor skolen, og skoletrivsel kan inngå i komplekse kulturelle sammenhenger. Denne artikkelen ser på hva slags betydning forhold utenfor skolen har for ungdoms opplevelser av skolehverdagen.

Hørselsskader utgjør omtrent halvparten av meldingene som Arbeidstilsynet mottar om yrkessykdom. Støy i barnehager er en kjent problematikk. Støy kan bidra til blant annet stress, tretthet, irritasjon, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker samt hørselsrelatert problematikk.

Denne empiriske studien i Bangladesh utforsker potensialet som barns standpunktteori har i å konstruere og rekonstruere barnet i barnehagen og teoriens rolle i å legge til rette for tverrkulturelle sammenlikninger i og av barnehagesystemer.

Hvilke arbeidsroller er framtredende hos pedagogiske ledere i barnehagen, og hvordan opplever pedagogiske ledere sine arbeidsroller?

Hvordan kan lærere gjennom lærerstøtte påvirke elevers selvregulerte læring i kroppsøving, både direkte, men også gjennom elevenes mestringsforventninger og målorienteringer?

Når leg bliver beskrevet som en “unproblematically inclusive experience”, risikerer vi at overse, at enhver uddannelsespraksis – legende eller ej – rummer implicitte såvel som eksplicitte krav og forventninger til studerende, og at studerendes faktisk oplever og erfarer sådanne praksisser forskelligt.

Tradisjonelt har kritisk tekstarbeid i norskfaget vært avgrenset til tekster som «åpenlyst har til hensikt å påvirke leseren». Men med teknologisk utvikling oppstår det stadig nye teksttyper hvor hensikten med kommunikasjonen ikke alltid er tydelig.

Artikkelen utforsker lærerstudenters erfaringer fra en kunstutstilling som en del av deres grunnskolelærerutdannelse, arrangert av den kulturelle skolesekken (DKS). Artikkelen argumenterer for viktigheten av at lærerstudenter får førstehåndserfaring med kunst for å kunne bidra effektivt i samarbeidet med DKS og fremme kunstbaserte undervisningsformer.

De siste årene har det vært en økning i antallet elever med funksjonshemninger på folkehøgskoler i Norge og de andre nordiske landene. Likevel er det begrenset kunnskap om elevenes egne erfaringer med hva de har oppnådd og hvordan det har hatt betydning for deres vei mot å bli voksen.

Forskningens rolle innen pedagogisk praksis har blitt gitt en større vektlegging ved å introdusere «evidensbasert praksis» eller “hva virker”. Denne spesifikke kunnskapsformen blir ofte aktualisert i sammenheng med politikk som kombinerer økt autonomi i valg av metode med sentralisert kontroll i form av resultatbasert ansvarliggjøring.

En kvalitativ studie om barn og ansattes perspektiver på å fremme inkludering av alle barn i barnehagen.

Utdanning har vært sentralt i konstruksjonen av en sosialdemokratisk velferdsstat, og offentlig utdanning har vært et prioritert politisk satsingsområde. Med nyliberale utdanningsreformer har den offentlige skolens innhold endret seg.

I overordnet del av Læreplan for Kunnskapsløftet 2020 er folkehelse og livsmestring løftet frem som ett av tre nye tverrfaglige temaer. Det er imidlertid uttrykt usikkerhet rundt hvordan særlig livsmestring skal forstås og operasjonaliseres.

Hva er kompetanse i kroppsøving?