Alle artikler

I artikkelen drøftes hvordan styrking av lærerkompetansen i skolen kan bidra til å ivareta og styrke barn og unges psykiske helse. Dette drøftes med bakgrunn i en pågående pilotstudie om psykisk helse som tema i skolen og på Praktisk-pedagogisk utdanning.

Denne artikkelen setter søkelyset på hvordan de foresatte til barn med skolevegring opplever hjelpeapparatet.

Denne artikkelen utforsker hvordan diskurser om nasjonal identitet styres i en av Norges viktigste institusjoner - utdanningssystemet. Da Norge endret seg til å bli et multietnisk samfunn, ble klasserommet en sentral arena for å møte personer med ulik religiøs og etnisk bakgrunn. Hvordan grenser for ‘norskhet’ blir håndtert i klasserommet er derfor av betydning.

Artikkelen introduserer forskningsmetoden autoetnografi og diskuterer metoden i lys av begrepet «evidensens tid» og bruken av randomiserte, kontrollerte studier som den metodiske ryggraden i dette evidensbegrepet innenfor helse- og sosialfag.

Også born som enno ikkje er innlemma i det formelle lese- og skriveopplæringssystemet, skaper tekstar som har kommunikativ funksjon og verdi. Likevel vert ofte tekstproduksjonen til born, også barnehageborn, studert med utdanningssystemet sine føremål om læring og vurdering som premiss.

Denne artikkelen gjev oversikt over nordisk forsking på barn og ungdoms tekstar og tekstpraksisar på fritida dei siste tjue åra. I denne perioden har vilkåra for barns deltaking i ulike tekstkulturar endra seg som følgje av den teknologiske utviklinga, og artikkelen strekar dermed opp eit forholdsvis nytt forskingsfelt.

Kritisk tenkning og demokratifremmende læring er definert som sentrale ambisjoner i utdanningsfeltet. Denne artikkelen ser på hvordan disse ambisjonene kommer til uttrykk i høyere utdanning.

Denne artikkelen tar for seg ny kunnskap i kjølvannet av økt digitalisering, og i hvilken grad lærerstudenter er forberedt på slike kunnskapsmessige endringer i lærerutdanningen. Funnen indikerer at lærerutdanningene har en tendens til å sette søkelyset på bruken av digital teknologi, men mindre på å ta opp de mer dyptgående, kunnskapsmessige problemene i arbeidet med å fremme lærerstudentenes digitale dømmekraft.

Artikkelen drøfter resultater fra en kombinasjonsstudie (mixed methods design) som undersøker hvorvidt Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning bidrar til forbedret praksis for kunnskapsdeling i et utvalg involverte barnehager.

Kunnskap om hvordan personalet engasjerer seg i og samhandler med de yngste barna i barnehagen er begrenset. Hvordan man viser omsorg for småbarna er ofte basert på individuelle tilnærminger, selv om det foregår i grupper. Denne studien ser på hvordan ansatte i 12 grupper bidrar til å skape samspill med de yngste barna under måltidene.

I denne artikkelen presenteres forskningsfunn fra et skoleutviklingsprosjekt der 150 elever fikk erfare selvbestemmelse i læringsaktiviteter en dag i uken over ett skoleår. Funnene viste at selvbestemmelse var nye og positive erfaringer for elevene, der opplevelser av frihet og tillit, fri vilje og flyt var fremtredende.

Artikkelen tar for seg barns tekstproduksjon på Snapchat. Tekstmaterialet som ligger til grunn, er sekstisju snapper produsert av barn i alderen 9–15 år. Formålet er å undersøke hva som gjør at barna finner det meningsfullt å skape tekster i Snapchat-mediet.

Forskning innen lærerutdanningsinstitusjoner har de siste tiårene vokst i omfang og differensiering. En hovedhensikt med denne artikkelen er å kartlegge og diskutere sentrale institusjonelle og intellektuelle endringer i utdanningsforskningen med Norge som utgangspunkt. Oversikten skal gi en bakgrunn for å diskutere påvirkningen fra det økende omfanget forskning innen lærerutdanningsinstitusjoner med hensyn til kunnskapsdynamikken i allmennlærerutdanningen.

Lærerutdanningen skal kunne tilby lærerstudenter en utdanning som gjør dem i stand til å håndtere de faglige og sosiale behovene de kan bli møtt med i skolen. Dette krever en lærerutdanning basert på en sammenhengende og meningsfull arbeidsfordeling mellom læringsaktivitetene i utdanningen og på praksisskolene. Dette har vist seg å være vanskelig å oppnå. Forskning viser at det er et betydelig gap i måten lærerutdanningen er organisert på.

Utvikling av velfungerende grupper i organisasjoner og samfunnsliv er av stor interesse, men samtidig erfarer mange at ressursutnyttelsen i grupper ikke samsvarer med forventningene. Grupper som arena for veiledning har derfor fått en stadig større oppmerksomhet, og gruppeveiledning er en metode som er mye benyttet i ulike veilederutdanninger.

I denne artikkelen presenterer vi funn fra forskningsprosjektet Teachers as Students, TasS, (2012–2015) ved Universitetet i Stavanger, hvor hovedmålet var å undersøke om Lesson Study som metode kunne forbedre grunnskolelærerstudenters læringsutbytte i praksis.

I denne studien analyseres en gruppe barnehagebarns samtale og språklige uttrykk i en fargeleggingsaktivitet med figurer fra et medieunivers eksemplifisert med legoverdenen Ninjago. Hensikten med studien er å undersøke barnas språklige redesign av Ninjago.

Artikkelen identifiserer val av skjønnlitteratur som ein kjernepraksis i morsmålsundervisninga, der det i liten grad finst forsking på eksisterande praksis og teoretiske grunnlagsproblem. Det er til det sistnemnde feltet artikkelen søkjer å bidraga, ved å opne opp og nyansere diskusjonen om premissar for litteraturval.

Når elever opplever skolemiljøet som så utrygt at de engster seg for å være der, får det som regel alvorlige konsekvenser for de det gjelder, både med tanke på psykisk helse og risiko for frafall i videregående utdanning.

Denne artikkelen presenterer noe av den forskningen som er gjort på sosial sjenanse. Hva er sosial sjenanse, hvilke faktorer spiller inn i utviklingen av sosial sjenanse, og hvilke eventuelle følger kan det ha for individet?