Alle artikler

En rekke elever i skolen sliter av ulike årsaker med å konsentrere seg. I dagens skole tenker en gjerne at dette må være elever med en ADHD-diagnose eller vansker av sosioemosjonell art. Artikkelen konsentrerer seg om lærernes oppfatning av elever som ikke har de nevnte diagnosene, og hvor en ikke kjenner årsaken til manglende konsentrasjon.

Denne studien undersøker hvordan 33 norske solomødre ønsker at barnehagen skal speile og synliggjøre familiemangfold. Informantene anbefalte å gjøre dette ved bruk av bildebøker, og ønsket at barnehagen skulle tilby barna bøker om familiemangfold.

Nordiske studier har vist at minoritetsforeldre oftere enn majoritetsforeldre legger begrensninger på ungdom, og særlig jenter. Slike restriktive foreldrepraksiser utfordrer kjønnslikestilling og økende selvbestemmelse som premisser for foreldrepraksis i den norske velferdsstaten.

Leseundervisning i skolen har tradisjonelt vært gjenstand for stor interesse og stadige reformforsøk. I norsk sammenheng har skolepolitiske satsninger på lesing ofte fulgt den såkalte kaskademodellen, der kunnskap skal «fylles på» og «spres» i skolesystemet.

Denne artikkelen presentere et forskningsprosjekt som gikk over 1 ½ år, der en forsker og fire pedagoger ved et vitensenter sammen utformet et kontroversbasert utdanningsprogram for elever i videregående skole. Målet var å bidra til forståelsen av hvordan vitensentre går fra å presentere nøytrale vitenskapelige fakta, til å invitere til å diskutere og tenke kritisk om dagsaktuelle temaer.

Å tenke som en dramaturg kan bidra til å bevisstgjøre og profesjonalisere det didaktiske arbeidet i klasserommet. I denne artikkelen undersøker vi hva dramaturgisk didaktikk kan innebære, og vi ser nærmere på hvordan dramaturgiske begreper og verktøy kan stimulere og utvikle lærerens iscenesettelse av undervisning.

Hvordan beskriver folk i ulike aldre sine minner om lekemuligheter, lekemiljø og lekekamerater slik de husker det fra sin egen barndom. Har leken endret seg over generasjoner, og tror de voksne at barn i dag leker mindre enn barn gjorde før?

Hvordan påvirker reformarbeid forholdet mellom stat og profesjon? Denne artikkelen utforsker hvordan endrede krav til barnehagens funksjoner fra samfunnet påvirker rammeverket for utøvelse av profesjonell dømmekraft og praksis.

Temaet for artikkelen er fleirspråklege elevar som får spesialundervisning. Gjennom analysar av individuelle opplæringsplanar og intervju undersøkjer artikkelen om og korleis elevane sin språklege og kulturelle bakgrunn vert teke omsyn til i dei individuelle opplæringsplanane.

Det er påvist svakheter i barnevernets kunnskapsgrunnlag så vel som i den praktiske utøvelsen. Det blir ofte ikke gjennomført samtaler med barn, og kvaliteten er vekslende. Denne studien undersøker hvordan utøvere i det kommunale barnevernet går fram når de lytter til barns erfaringer.

For å fremstå som «normale» utspiller mange jenter/ kvinner med en autismespektertilstand (AST) overflatisk, sosial atferd – kjent som sosial kamuflering. I denne oversiktsartikkelen er funn fra ulike forskningsartikler om kamufleringsatferd, særlig hos jenter/ kvinner med AST, systematisk gjennomgått og oppsummert.

Artikkelen omhandler hvordan forutsetninger for elevaktiv læring kan utvikles og utvides ved å ta i bruk læringsarenaer utenfor skolen. Aktiv bruk av læringsarenaer utenfor skolen kan også virke fremmende på elevenes evne til koblinger og kombinasjoner av kunnskapselementer, dvs. fremgangsmåter som skaper synergier og komplementaritet.

Denne artikkelen er basert på en studie av et utvalg ressurser om skriving i naturfag, hentet fra nettsidene til Skrivesenteret og Naturfagsenteret.Spørsmålet vi søker svar på, er hvordan fagrelevant skriving og skriveopplæring er forstått og formidlet i nettressurser fra de to sentrene.

I dag er det nærmest en selvfølge å be studenter om å gjøre obligatoriske oppgaver underveis i et studieløp. Likevel er det forsket lite på hvordan studentene erfarer å arbeide med denne typen oppgaver. Denne artikkelen presenterer et forsknings- og utviklingsprosjekt der målet var å utvikle ny kunnskap om hvordan arbeidet med obligatoriske oppgaver kan muliggjøre danning.

I 2018–2020 prøvde OsloMet – storbyuniversitetet ut et språkmakkertilbud for studenter med et annet førstespråk enn norsk. Tilbudet har som mål å fremme andrespråkstudentenes ferdigheter i norsk og dermed stimulere til økt læringsutbytte, likeverd og forståelse blant studentene.

Formålet med denne studien var å utforske PPTs bidrag i ansvarsgrupper omkring barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Vi fant at foreldre, barnehageansatte og representanter fra hjelpeapparat opplevde PPT som lite tilgjengelig og at samarbeidspartene ofte var frustrert på grunn av tjenestens fravær.

Formålet med studien er å vise hvordan student og forsker i lærerutdanningen kan få innsikt i hvordan kommunikasjon innvirker på elevers innsats i kroppsøving. Studien bygger på en forundersøkelse, observasjon av en undervisningstime på ungdomstrinnet og påfølgende intervju med en masterstudent i pedagogikk som har kroppsøving som fordypning.

This paper reviews and analyzes the Norwegian Ministry of Education and Research’s Action Plan for Digitalization in Primary and Secondary Education and Training. Policy papers are often intended for administrative levels, but will also be perceived as guidance and recommendations for educators. The purpose of this paper is to examine the kind of support and guidelines the Action Plan gives to educators.

Norske kommuner har et ansvar for å fremme helse og trivsel blant barn og unge. Derfor har kommunene behov for mer kunnskap om hvordan fremme psykisk helse i den unge befolkningen. Kommunale ledere kan ha en nøkkelrolle i dette arbeidet.

This article discusses youth’s new literacy practices emerging from their out-of-school experiences (e.g. gaming, blogging, producing music- and game-walkthrough videos) and shows examples of how these practices permeate the classroom.