Alle artikler

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Problematisk skolefravær representerer ofte en kompleks utfordring, hvor det er en sammenheng mellom individuelle og miljømessige faktorer. En grundig kartlegging av disse faktorene er derfor avgjørende for å utforme tiltak som er meningsfulle og effektive for den enkelte elev.

I løpet av de siste ti årene har en rekke tiltak vært satt ut i livet for å gjøre utdanningsforskning mer relevant og tilgjengelig for lærere.

Hvordan kan kompetanseutvikling i skolen organiseres slik at flest mulig av de involverte opplever relevans, eierskap og påvirkningsmuligheter til innholdet og utformingen av tiltakene?

Børns viden om leg som sjov kan styrke det legende og børnecentrerede i den nordiske pædagogfaglighed.

Hvordan konstrueres uaktsomhet i rettsavgjørelser hvor læreres handlinger i kroppsøving er vurdert som uaktsomme?

Korleis kommenterer elevane tekstane til kvarandre, kva tekstaspekt blir vektlagde og kva metaspråk blir nytta? Og kva kan dette seie oss om tekstvurderingskompetansen til elevane?

Mangel på fullført utdanning er en av flere faktorer som bidrar til at unge havner utenfor arbeidslivet. Hva opplever ungdom i risiko for utenforskap har bidratt til økt deltakelse i videregående opplæring?

Prosjektet Partners in practice hviler på en antakelse om at problemer engasjerer, og at det er mulig å skape engasjement også rundt ekte faglige problemer.

Inkluderende opplæring har fått en form for begrepsmessig fotfeste i norsk skole, men inkludering som gjennomført praksis er et langt stykke borte.

Hva ligger i grunnskolelærerstudenters oppfatning av profesjonsrettet, praksisorientert og forskningsbasert angående deres entreprenørielle masteroppgave?

Hvordan opplever lærere å undervise i nettskolen?

En samarbeidsmodell der praksislærer får utvidet tid og en tydeligere rolle i veiledning omkring FoU-prosjekter, kan være med på å utvikle studentenes identitet som undervisere og forskende lærere

Kunnskap om hvordan lærerutdanningen kan bidra til å utvikle lærerstudentes profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at lærerstudenter er forberedt på å møte framtidens behov.

Hvilken betydning kan ulike måter å organisere pedagogressursen få for barnehagelærerprofesjonens jurisdiksjon på barnehagefeltet?

Læreres lokale læreplanarbeid er viktig for opplæringens kvalitet. Gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen, Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020, er komplekst og sammensatt, og evalueringer viser at det lokale læreplanarbeidet er krevende for skolene.

Leken kan på paradoksalt vis, gjennom sitt flertydige vesen, både flyte med, støtte opp om og utfordre undervisningens mål og innhold.

Helt siden 1960-tallet har det i Norge vært bred politisk enighet om at barn med nedsatt funksjonsevne skal gå i og ha tilgang til vanlig barnehage. Hvordan utspiller disse prinsippene og politikken seg, og hva kjennetegner samspillet mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagehverdagen?

Individuelle og sosiale forhold påvirker, sammen med begreper, erfaringer og kunnskaper, flerspråklige elevers deltakelse i faglig arbeid. En viktig del av lærerrollen innebærer derfor å designe situasjoner der flerspråklige elever har en reell mulighet til å delta aktivt.

Skolefravær hænger tæt sammen med skoleoplevelser i relation til lærerne, kammeraterne og det faglige, hvor problemer i alle tre skolekontekster øger risikoen for fravær.