Alle artikler

Denne artikkelen bygger på en masteroppgave i spesialpedagogikk der fem lærere er intervjuet om deres oppfatninger av hvordan det er å jobbe med elever med utagerende atferd.

En gjennomgang av tilgjengelig forskning om elever med Tourettes syndrom viser at disse elevene opplever mer mobbing enn sine medelever. Både trekk ved diagnosen og kunnskap og holdninger hos ansatte og medelever i skolen kan være årsaker til dette.

I denne artikkelen blir det drøftet hva som kan være grunnen til at det virker som om vold i skolen er et økende problem, og hva vi kan gjøre for å forebygge at elever utagerer.

Barn som har vært utsatt for traumer i sin oppvekst, vil av og til vise et reaksjonsmønster som kan være vanskelig å forstå for lærere og behandlere. I denne artikkelen forsøker forfatteren å vise hvordan vi ved hjelp av polyvagal-teorien kan få mer innsikt i hvorfor disse barna reagerer som de gjør.

Den tenkningen og forståelsen vi har når det gjelder barn og unge som strever i barnehage og skole, vil legge føringer for hvordan vi velger å arbeide med en inkluderende praksis. Forfatteren av denne artikkelen argumenterer for at det å streve med utvikling av en inkluderende praksis bør forstås i lys av grunnlagsproblemer heller enn holdningsproblemer.

Denne artikkelen bygger på en kvalitativ intervjustudie av fem lærere i ungdomsskole og videregående skole om hvordan de opplever uro i skolen. Artikkelforfatterne drøfter her hvordan slik uro virker inn på lærerne emosjonelt og på deres profesjonsutøvelse.

Denne artikkelen gir en beskrivelse av hva som kjennetegner Tourettes syndrom, hva personer med denne diagnosen og eventuelle tilleggsdiagnoser- og vansker strever med, og hvordan man best kan tilrettelegge slik at de får en best mulig hverdag.

Denne artikkelen presenterer metoder og tilnærminger som kan brukes i spesialpedagogisk arbeid i barnehagen. Forfatteren belyser hvordan holdninger og verdisyn påvirker prosesser knyttet til samarbeid og tidlig intervensjon.

Katastrofe kalte han seg, gutten på 8 år som ifølge rektor hadde atferdsutfordringer som skolen hadde (store) vansker med å håndtere. Denne artikkelen drøfter endringskraft i arbeid med sterkt grensebrytende barn og unge. I den forbindelse diskuteres det om dagens praksis i for stor grad bærer preg av en teoritung tilnærming, og i for liten grad framstår som et praktisk pedagogisk håndverk.

Denne artikkelen er et innspill til diskusjonen omkring PP-tjenestens rolle i kommunenes arbeid med inkluderende barnehager og skoler. Den bygger på et langvarig samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Agder og ulike skoleeiere i regionene Kristiansand, Lister og Østre Agder.

Vårt konkurranseorienterte samfunn påvirker barnas sosialiseringsprosesser og gjenspeiler seg i deres atferd. Artikkelforfatteren drøfter her om psykososiale problemer kan være knyttet til stress og selvhevdelse, og gir noen råd til hvordan man best kan forstå og tilrettelegge for barn med psykososiale vansker i barnehagen.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i foreldrenes perspektiv og beskriver hvordan det tverrfaglige samarbeidet mellom foreldre, grunnskolen, barneog ungdomspsykiatrisk avdeling og pedagogisk-psykologisk tjeneste hjalp en gutt med autisme som sto i fare for å utvikle alvorlig skolevegring, til å trives på skolen. Artikkelen baserer seg på tidligere litteratur om temaet og presenterer konkrete tiltak som ble gjort.

Overgangen mellom barnehage og skole er sårbar for alle barn, og ekstra sårbart hvis et barn har utfordrende atferd. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et utviklingsarbeid i Ålesund kommune der fokus har vært på hvordan man kan tilrettelegge for at disse barna skal få en best mulig start på sin skolegang.

Seksuelle overgrep mot barn er et alvorlig brudd på menneskerettighetene med enorme negative konsekvenser. Forskning viser at en stor andel av alle overgrep begås av andre barn eller unge. Siden det er stor sannsynlighet for at lærere i barneskolen kan møte på elever med problematisk og skadelig seksuell atferd, forsøker denne artikkelen å presentere nyttig kunnskap om hvordan man avdekker slik atferd, hvilke instanser som bør kobles inn og relevante intervensjoner som kan benyttes.

Artikkelforfatteren har skrevet en doktorgradsavhandling basert på dybdeintervjuer av fjorten lærere som alle hadde vært utsatt for krenkelser fra elever i form av vold eller trussel om vold. I denne artikkelen er fokuset spesielt rettet mot spesialpedagoger som en ekstra sårbar yrkesgruppe når det gjelder fenomenet ‘elever som krenker lærere’.

Den første av to artikler om en sterkt grensebrytende og marginalisert gutt ble presentert i Spesialpedagogikk nr. 5 i 2014. Den omhandlet et FOU-prosjekt, en casestudie og problematiserte skolen og hjelpesystemenes praksis overfor denne gutten i perioden fra første til medio åttende klasse. I denne artikkelen drøfter og belyser artikkelforfatteren prosessen og arbeidet med å bringe eleven i læringsposisjon. Tidsspennet er fra åttende klasse og ut andre året i videregående skole.

Denne artikkelen beskriver en 10-trinns prosess for problemløsning av atferdsproblemer. Modellen som artikkelforfatteren har utviklet og kalt Kontekstmodellen, bygger på den analytiske prosessen i Multisystemisk terapi (MST). Den er imidlertid innholdsmessig og språklig forenklet for å tilpasses en bredere brukergruppe.

Denne artikkelen omhandler hvordan vi bør bli oss mer bevisst vår retorikk og ordbruk når vi kommuniserer med barn og unge som har en vanskelig hverdag. Artikkelforfatterne påpeker at hvis kommunikasjonen blir for uvanlig kan det bidra til avstand, mistenksomhet, frykt og innelukking. Er retorikken derimot avpasset det passe uvanlige – slik at barn og unge kan forstå hva det dreier seg om, vil dialogen være mer likeverdig, åpen og fryktløs.

Denne artikkelen bygger på en intervjustudie av tre elever med AD/HD om hvordan de opplever skolehverdagen og relasjonen til kontaktlæreren sin.

Stadig flere barn som begynner i barnehage, har minoritetsspråklig bakgrunn. De fleste av disse barna tilegner seg det norske språket godt nok til at de senere klarer seg igjennom det norske skolesystemet, men ikke alle. De kan dermed stå i fare for å mislykkes i en stadig mer krevende skolehverdag. Denne artikkelen handler om hvordan barnehagen med tidlig og god språkstimulering kan være med på å forhindre dette.