Alle artikler

Børns viden om leg som sjov kan styrke det legende og børnecentrerede i den nordiske pædagogfaglighed.

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

På tross av et stadig mer differensiert samfunn, har likhetstankegangen stått sterkt i det norske samfunnet. Hvordan uttrykker barnehagelærere forståelse av likhet, og hvordan kan dette få betydning for flerkulturelle barns deltagelse i barnehagen?

Faktorer som påvirker hvordan miljøet kan fremme barns livsmestring utgjør ofte en kompleks sammenheng. En sentral faktor for å fremme samiske barns livsmestring synes å være at barnehagen fremmer samisk språk og kultur på en måte som gjør at barnet opplever sammenheng mellom barnehages pedagogikk og hjemmets oppdragelse.

Hvordan kan barnehagepersonalets oppmerksomhet mot egne kroppslige og estetiske tegn være en inngang til å (be)gripe og la seg berøre av barnas uartikulerte perspektiver?

Det har skjedd store endringer i barnehagesektoren i Norge de siste årene. Barnehagen har blitt et sentralt utdanningspolitisk satsingsområde, de største private barnehagekjedenes eierandel har økt vesentlig og barnehagepedagogikken er blitt et attraktivt marked for produsenter av standardiserte programmer og manualer. I denne artikkelen diskuteres ulike ideer om utdanning og vilkårene for barns rettigheter.

Små barns seksualitet blir både faglig og politisk anerkjent som en naturlig og sunn side av deres lek og utvikling. Likevel viser mange studier at foreldre og pedagoger har et komplisert og ambivalent forhold til barns seksuelle atferd og lek.

Med utgangspunkt i barnehagebarns første begrepsdannelse drøfter artikkelen pedagogiske virkemidler som kan stimulere og veilede dens videre utvikling og bidra til begrepsmessig selvstendighet.

Observasjon skal inngå i barnehagelæreres utdanning slik at kommende  barnehagelærere har kunnskaper om og ferdigheter i observasjon som del av sin profesjonskompetanse. Hvilke kunnskaper og ferdigheter vektlegges i pedagogikklæreres perspektiver på observasjon i barnehagelærerutdanningen?

Hva ligger til grunn for erfarne assistenters valg om å utdanne seg til barnehagelærer?

I løpet av de siste ti årene har relativt mange barnehagelærere i Norge tatt utdanning på masternivå. Hva betyr det for barnehagelærere å ha masterutdanning, og hva kan barnehagelærere med masterutdanning tilføre fagfeltet?

Hvordan danner barn sosiale relasjoner som vennskap og hvilken påvirkning har barnehagen på disse sosiale prosessene? Denne artikkelen belyser disse spørsmålene ved hjelp av en undersøkelse av samspillet blant 2-3-åringer i to norske barnehager.

Ulikt eierskap gir ulikt fokus på rekruttering til ordinær barnehage. De som leder kommunale barnehager med 4-5 åpningsdager i uka og mange minoritetsspråklige brukere tror mest på rekrutteringseffekter i sin åpne barnehage.

I denne artikkelen vil vi forfølge FNs forsvar for barns spontane lek. Vi vil gjøre dette blant annet ved å vise at lekens egenverdi står stadig sterkere innen en rekke forskningstradisjoner.