Siste artikler

Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

Blogg

Overgangen fra barnehage til skolefritidsordning

Før skolestart stifter de fleste 1. klassingene bekjentskap med skolefritidsordninger. Skolefritidsordningene er evaluert i 2019. En hovedkonklusjon er at det er svært stor variasjon i tilbudet fra ko

Rask tilgang til bokstavene gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere

Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved slutten av skoleåret, viser en fersk studie fra Lesesenteret.

Omtale

Skal hjelpe de aller yngste med matematikken

Nå skal forskere utvikle prøver som skal identifisere hva første- og tredjeklassingene som strever med matematikk, faktisk kan. Det kan gi lærerne viktige verktøy for å støtte barnas læring.

Kronikk

Instrumentopplæring forbedret klassemiljøet

Kulturskolelærere underviste tredjeklassinger ved Tordenskjoldsgate skole i ett år. Todda-prosjektet er et eksempel til etterfølgelse for andre skoler.

Fagfellevurdert

Psykisk helse på timeplanen – kva meiner elevane

Det har vore mykje fokus på å få psykisk helse på timeplanen for elevar i grunnskulen. Kva meinar ungdomar i skulen om slike tiltak?

Fagfellevurdert

Kartlegging av narrative ferdigheter hos simultant tospråklige: Evaluering av LITMUS-MAIN verktøy

I denne artikkelen undersøker Yulia Rodina et nytt instrument, LITMUS-MAIN, som er utviklet spesielt for å kartlegge narrative ferdigheter hos tospråklige førskole- og skolebarn. Hva slags potensiale

Samlingsstunden som arena - demokratisk opplæring i skolen

Elevenes samlingsstund om morgenen er et godt tidspunkt for å arbeide med elevenes demokratiforståelse og for å praktisere demokrati i praksis. Ved å velge en fast tid hver dag kan læreren sikre at de

Dette prosjektet skal gi skolebarn bedre psykisk helse

Hvordan gi barn en bedre skolehverdag og generell livsmestring? Det skal blant annet SINTEF forske på i EU-prosjektet Boost.

Podcast

Ny episode av podkasten Lærerrommet

Lytt på podkasten Lærerrommet, og ta et dypdykk ned i seksårsreformen som nå skal evalueres.

Håndskrift eller skriving på tastatur?

Håndskrift er et grunnleggende kommunikasjonsmiddel i samfunnet vårt. Det er viktig å jobbe systematisk med å utvikle elevenes håndskrift.

Vær obs på disse formene for mobbing

Fersk forskning fra OsloMet viser hvordan mobbing kan oppstå i grupper. - Det er veldig viktig å forstå at gruppedynamikker spiller en vel så viktig rolle i mobbing som enkeltelever, sier forsker Selm

Kronikk

Spesialundervisning mot nye mål og ny mening

Spesialundervisningen i den norske grunnskolen er for dårlig.

Blogg

Vi skremmes bort fra å digitalisere skolen, på dårlig grunnlag

- Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.

Gode tips til leseleksa

Leseleksa er fast på de fleste ukeplaner på mellomtrinnet. Men hvordan bør man egentlig jobbe med tekstene elevene har i lekse? Start gjerne med å gi elevene en tekst som de uansett skal jobbe med – o

Blogg

Hva er en god skole for de yngste elevene?

Skolestartere kommer til skolen med forventninger og lyst til å lære. Det er viktig at læring har et preg av lek, og elevene må få utforske både inne og ute. Men frilek er nok ikke veien til en god sk

Omtale

Fleire kommunar gjennomfører Ungdata junior

I 2018 vil fleire kommunar gjennomføre Ungdata junior-undersøkingar.

Dobbelt så mange gutter som jenter får utsatt skolestart

Flest gutter begynner ett år senere på skolen og flest jenter begynner tidligere. Men forskerne er usikre på om det er ulik modenhet som er forklaringen.

Skriving fra første dag – hvis skolen er forberedt

Når skolestarterne spent rusler inn skoleporten for første gang, har de med seg en rekke erfaringer med skriftspråket fra sine barnehageår. Ved å la elevene få skrive fra skolestart anerkjenner skolen

20 år med engelskundervisning på 1. trinn: Har vi grunn til å feire?

Norge var tidlig ute med å innføre engelsk på 1. trinn. Men etter 20 år med engelsk for seksåringene har man i liten grad undersøkt hvilke praksiser som preger engelskundervisningen og om disse er lær