Alle artikler

En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvregulering, ordforråd og atferdsproblemer. Forskjellene ble synlige allerede i barnehagen, og økte utover skoleløpet. – Dette er svært bekymringsfullt, sier forskere.

Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne negative trenden ved å bli mer autoritative i møte med barn, sier Pål Roland.

Barna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen.

Barnehagelærerne synes det er vanskelig å møte kravene som myndighetene stiller til «skoleklare» barn. Det viser forskning fra Senter for profesjonsstudier ved OsloMet.

Under pandemien fant barnehagene nye arbeidsmåter for å tilpasse seg restriksjonene. Flere av barnehagene har også måttet gjøre endringer i forberedelsene til skolestart – særlig i 2020 da begrensningene var størst. Det er mye lærdom å ta med seg fra pandemiperioden og over til den ordinære barnehagehverdagen.

Skolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under koronapandemien.

Faste plasser, større barnegrupper, og timeplan med arbeidsøkter. 1. klasse er en helt annen opplevelse for barna, enn livet i barnehagen. Forskning viser at overgangen blir for brå for mange av barna. Her er forskerens råd om hvordan man skal få til en god overgang.

Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der både barn og voksne leser stadig mindre på fritida, mener Lesesenteret-forsker.

En bestemt måte å utøve voksenrollen på viser seg bedre enn alle andre i utviklingen hos barn og unge. Den fungerer like godt for foreldre, som for ansatte i barnehage og skole.

En god kommunikasjon mellom barnehage og skole er viktig for at barn som skal begynne på skolen får en god start. – Skolen bør også se mer til barnehagen og hvordan de jobber, mener forskere.

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.

Covid-19 har satt og fortsetter å sette sitt preg på skolehverdagen i Norge. I denne artikkelen har vi samlet artikler og nettressurser som kan være nyttige å ha for hånden i "korona-skolen".

Tenk hvis vi kan finne sikre tegn på dysleksi allerede før skolestart og sette inn tiltakene fra første skoledag? En ny digital test som gjør dette mulig lanseres denne uken.

Flest gutter begynner ett år senere på skolen og flest jenter begynner tidligere. Men forskerne er usikre på om det er ulik modenhet som er forklaringen.

Vil du høre en vits? Katta med slips. Vil du høre resten? Rumpa til presten. Å ha en lekende tilnærming til språket kan være et viktig bidrag for barns utvikling av språklig bevissthet.

Barn som er adoptert fra utlandet kan være sårbare for å utvikle språk- og lesevansker. Det er viktig å være oppmerksom på hva barna forstår av ord og begreper allerede i barnehagen.

Læringspraksis og metodikk som fungerer godt for barn og unge med synshemming. Rapport fra Statped og NTNU Samfunnsforskning.

Barn som har utforsket språket gjennom skrible- og skriveaktiviteter i barnehagen, lærer lettere å lese, viser Hilde Hofslundsengen sitt eksperimentforskning fra 12 barnehager og 17 skoler.

I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte mer vekt på hvordan fortellingen er bygget opp. Men fortellerkompetansen barna har med seg fra barnehagen er viktig og verdifull, og bør tas bedre vare på i skolen, mener førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.

De aller første skoledagene kan være utfordrende. Ny doktorgradsavhandling ser på hvordan overgangen fra barnehagen kan bli mer sømløs.