Alle artikler

Når elevane brukar nettbrett i klasserommet arbeider dei i stor grad åleine med læringsoppgåver. Men det er eit potensial i begynnaropplæringa å utvikle og bruke dei sosiale læringssituasjonane, også med nettbrett.

Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Når målet er samtalebasert lesing, er det én metode som ser ut til å virke best.

Digitale verktøy skal inn i barnehagen. Men hvordan kan teknologi få plass i en norsk barnehagehverdag?

«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum.» Med god opplæring i lese- og skriveteknologi kan elever med lese- og skrivevansker få større mestring i skolehverdagen.

Håndskrift er et grunnleggende kommunikasjonsmiddel i samfunnet vårt. Det er viktig å jobbe systematisk med å utvikle elevenes håndskrift.

Norske elever er veldig gode til å lese informasjonstekster på internett. Men det er ikke en sammenheng mellom mye PC-bruk på fritida, og god leseforståelse på nettet.

Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar.

– Lesing er en kompleks prosess. For å forstå hva som skjer når vi leser på skjerm eller papir, må forskere fra flere områder søke kunnskap sammen, og beslutningstakere må ta kunnskapen på alvor, sier professor Anne Mangen.

Hvordan utvikler håndskrifta seg hos barn som først lærer å skrive på tastatur? Det skal prosjektet DigiHand undersøke.

Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til forskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor PC-en er en del av skolehverdagen.

Det å lese påvirker oss på mange måter. Forskning antyder at det å lese skjønnlitteratur kan gjøre oss mer empatiske og hjelpe oss til å utvikle sosiale ferdigheter. Men har det noe å si for leseropplevelsen om vi leser på papir eller på skjerm? Det vil forskerne finne ut.

Minoritetselevar er overrepresenterte i spesialundervisninga, men likevel får nesten ingen i denne gruppa ei dysleksidiagnose. Dermed kan mange gå glipp av viktig hjelp. No undersøker forskarane i På Sporet-prosjektet om eit dataspel kan fange opp minoritetselevar som har dysleksi.

Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir. Klikking og rulling stjeler oppmerksomheten. Muligheten for at teknologien svikter, skaper usikkerhet.