Alle artikler

Tradisjonelt har kritisk tekstarbeid i norskfaget vært avgrenset til tekster som «åpenlyst har til hensikt å påvirke leseren». Men med teknologisk utvikling oppstår det stadig nye teksttyper hvor hensikten med kommunikasjonen ikke alltid er tydelig.

Hvordan oppfatter lærere STL+ som pedagogisk metode for skriveopplæring i begynneropplæringen, og hvilke faktorer påvirker oppfatningene deres?

Internett og sosiale medier har skapt nye arenaer for språklig samhandling. Hvordan leser og forstår framtidige lærere tekster de møter der?

Fra 12. mars 2020 og i rundt åtte uker var det hjemmeskole for alle grunnskoleelever i Norge grunnet covid-19-pandemien. I denne studien fikk elever på barnetrinnet i oppgave å skrive eller tegne om hjemmeskolen. Elevenes tekster gir en unik innsikt i både hva elevene velger å vise fram av sin hjemmeskole og hvordan de framstiller dette i tekst.

Denne artikkelen diskuterer ungdommers nye litterære praksiser med utgangspunkt i fritidsaktiviteter, og viser eksempler på hvordan denne praksisen gjennomsyrer klasserommet.

Artikkelen tar for seg barns tekstproduksjon på Snapchat. Tekstmaterialet som ligger til grunn, er sekstisju snapper produsert av barn i alderen 9–15 år. Formålet er å undersøke hva som gjør at barna finner det meningsfullt å skape tekster i Snapchat-mediet.

Artikkelen undersøker literacy-syn og kvalitetstrekk i abc-apper fra kommersielle produsenter ved å analysere ni abc-apper for norskspråklige førskolebarn. Appene domineres av sju typer literacy-aktiviteter: bokstav-lyd-kopling, bokstavutforming, staving, hukommelsesaktiviteter, tekstproduksjon, lesing og sang. Hva slags literacy-forestillinger er appene innskrevet med?