Alle artikler

Også born som enno ikkje er innlemma i det formelle lese- og skriveopplæringssystemet, skaper tekstar som har kommunikativ funksjon og verdi. Likevel vert ofte tekstproduksjonen til born, også barnehageborn, studert med utdanningssystemet sine føremål om læring og vurdering som premiss.

Denne artikkelen gjev oversikt over nordisk forsking på barn og ungdoms tekstar og tekstpraksisar på fritida dei siste tjue åra. I denne perioden har vilkåra for barns deltaking i ulike tekstkulturar endra seg som følgje av den teknologiske utviklinga, og artikkelen strekar dermed opp eit forholdsvis nytt forskingsfelt.

Artikkelen tar for seg barns tekstproduksjon på Snapchat. Tekstmaterialet som ligger til grunn, er sekstisju snapper produsert av barn i alderen 9–15 år. Formålet er å undersøke hva som gjør at barna finner det meningsfullt å skape tekster i Snapchat-mediet.

De siste årene har det gått i retning av en raskere bokstavlæring i norske førsteklasser. Å introdusere bokstavene raskere kan endre undervisningspraksis mer generelt, ikke bare ved å frigjøre tid til mer individuelt tilpasset lese- og skriveopplæring, men også ved å gjøre det mulig for elever å begynne å lese og skrive tekster tidligere.

Når elever blir bedt om å utforske noe i en skriveoppgave kommer det til syne en spenning mellom det utforskende som prosess eller produkt: En utforskende tekst (som tekstlig produkt) og en utforskende aktivitet (prosess) er ikke nødvendigvis det samme.

Denne artikkelen søker å bidra med kunnskap om barnehagelærerstudenters litterære og didaktiske kompetanse, et fagområde det i liten grad er forsket på, selv om studentene som fremtidige pedagoger skal tilby et variert spekter av bøker og høytlesingssituasjoner til barna i barnehagen.

Voksne innvandrere som tar norsk grunnskoleeksamen har teksterfaringer fra litterære tradisjoner som kan være ukjente i vår sammenheng. Imidlertid vil de fleste litterære tekstpraksisene sannsynligvis ikke bli gjenkjent i skolesammenheng.

Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke.

Det er en trend i norsk utdanningspolitikk at myndighetene bidrar til utviklingen av pedagogiske ressurser som lærere blir oppfordret til å benytte i den hensikt å gjøre undervisningen bedre. I denne studien undersøker forfatteren hvordan to lærere tar i bruk en pedagogisk ressurs utviklet til den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling».

Engasjement er en sentral og sammensatt kategori i pedagogisk og fagdidaktisk forskning, og det finnes modeller for både å fange opp og beskrive fenomenet innenfor ulike forskningsparadigmer. Modeller har sin åpenbare styrke i at de har forklaringskraft utover enkelthendelser, og at de på den måten gjør det mulig å sammenholde større datamengder. Det betyr imidlertid også nødvendigvis at modellene ikke kan fange opp alle nyanser og grensetilfeller.

Denne artikkelen viser at også små fag  gir viktige bidrag til den helhetlige leseopplæringen.

Det er mange gode grunner til å vektlegge sjanger og sjangernormer i undervisningen. Det å mestre ulike relevante sjangre er en vesentlig del av det å være skriftkyndig, men det finnes også mange andre måter å jobbe med tekst i undervisning.

- De svakeste leserne relativt sett har størst problemer med komplekse fagtekster og minst problemer med skjønnlitterære tekster, og at de mangler kunnskap om lesestrategier.

Denne artikkelen viser at førsteklassinger er i stand til å lese litterære tekster på en faglig måte.