Alle artikler

Uteundervisning i naturfag har ofte som mål å gi elevene naturopplevelser eller at de skal lære om bærekraftig utvikling. Men også kjemiundervisning kan gjennomføres utendørs, gjerne innenfor skolens eget område.

ChatGPT er ikke laget for å løse regneoppgaver. Likevel kan programmet bidra positivt i matematikkundervisningen. Noen lærerstudenter fikk prøve ut programmet ved planlegging av undervisning i algebra.

Det sier nyutdannede barnehagelærere. De er redde for å ta ledelsen, vise sin kunnskap og si ifra til erfarne medarbeidere i frykt for dårlig samarbeid, viser studie.

En entreprenøriell masteroppgave er et alternativ til den klassiske akademiske oppgaven. Målet har vært å finne en oppgaveform som forbereder studentene til den praktiske hverdagen som lærere.

Studentene gjorde som Pablo Picasso og Joan Miró og lagde kunst ut av gjenbruksmaterialer og et kosteskaft.

Det er fullt mogleg å redusere fråfall av menn frå barnehagelærarstudiet ved hjelp av relativt enkle tiltak.

Det er eit problem at den gjengs talemåten av omgrepet «kunnskap» ikkje reknar med ein levande kunnskap, men refererer til ord og informasjon. Det som gjer ein lærar verkeleg god, er kanskje ikkje mogeleg å uttrykke i ord – eller som teori.

Stadig flere universiteter og høyskoler ønsker tettere kobling mellom forskning og utdanning. Skal dette bli mer enn ord, må studenter inviteres inn i forskningsprosjekter og få bruke forskningsdata aktivt i utdanningen sin.

Hvordan kan foreleser bidra til økt deltakelse i digital undervisning? Denne studien benytter studenterfaringer, tidligere studier og foreleseres egne erfaringer til å diskutere hva som kan fremme aktivitet og motvirke passivitet i digital undervisning.

Lærerspesialist er en faglig karrierevei for å beholde gode lærere i klasserommene. En lærerspesialist i yrkesfag skal være faglig oppdatert på sine programområder, skal styrke profesjonsfellesskapet og skal bidra til å utvikle egen skole som lærende organisasjon.

Denne artikkelen bygger på intervjuer med tre fagpersoner som på ulike vis har preget etableringen og utviklingen av studieenheter i spesialpedagogikk her til lands: Palma Sjøvik, Marit Stemshaug og Edvard Befring.

Anerkjennelse, økt lønn og stillinger der de får brukt sin kunnskap vil bidra til at barnehagelærere med mastergrad blir i barnehagen, viser studie.

Lærerstudenter har behov for å tilegne seg vitenskapelige kunnskaper som senere vil kunne gjøre dem i stand til å møte konflikter og håndtere problemer på en god måte. Et viktig spørsmål er hva slags vitenskapsforståelser som er i spill i lærerutdanningen og hva som kan gjøres for å skape et felles vitenskapelig fundament for de kommende profesjonsutøverne.

I europeisk sammenheng oppsto spesialpedagogisk praksis sist på 1700-tallet. Skandinaviske land kom snart etter. Norge var tidlig ute med statlig ansvar for opplæringen fra slutten av 1800-tallet. Fra 1960-årene ble det lagt til rette for en systematisk kompetanseutvikling, og i dag har Norge det desidert sterkeste spesialpedagogiske fagmiljøet i Norden. Denne artikkelen tar for seg sentrale trekk i framveksten av spesialpedagogisk kompetanseutvikling i Norge fram til i dag.

Lærere bruker i liten grad pedagogisk litteratur til faglig oppdatering og som hjelp ved skolehverdagens utfordringer. Kan det hende at den pedagogiske litteraturen i for liten grad henvender seg til den praktiserende lærer?

Større oppmerksomhet på elevenes resultater har bidratt til krav om endringer i skole og lærerutdanning. En forskningskartlegging viser at mange mener det er på tide å utfordre den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskoler.

Begrepet forskningsbasert utdanning er uklart og blir tillagt ulikt meningsinnhold. Dermed er det også uklart hva man mener med at lærerutdanningen skal være forskningsbasert. Det er også et spørsmål hvor interessert lærerne er i å ha en mer forskningsbasert utdanning. Flertallet av nyutdannede lærere etterlyser i stedet en mer praktisk orientert utdanning.

Et pågående forskningsprosjekt om kunnskapsformer i lærerutdanningen finner at fagdidaktikk og pedagogikk preges av ulike kunnskapsdiskurser som forholder seg ulikt til politikk og praksis. På grunn av deres ulikhet vil det være vanskelig og heller ikke formålstjenlig å søke en bedre integrasjon. Tvert imot kan det hende at man risikerer å svekke begge fagenes kunnskapsbidrag.

Klasseleiing for betre læringsmiljø er sett på dagsordenen gjennom stortingsmeldingar og andre styringsdokument. Ei undersøking viser at eigenrefleksjon, erfaringsdeling og tilbakemeldingar frå elevane er dei vanlegaste strategiane lærarane brukar for å utvikle denne kompetansen.

Studie om hvordan nyutdannede førskolelærere selv opplevde sin kompetanse og sin videre profesjonskvalifisering i møte med ulike krav, utfordringer og muligheter i det pedagogiske arbeid med barnegruppene.