Alle artikler

Inkluderende opplæring har fått en form for begrepsmessig fotfeste i norsk skole, men inkludering som gjennomført praksis er et langt stykke borte.

Individuelle og sosiale forhold påvirker, sammen med begreper, erfaringer og kunnskaper, flerspråklige elevers deltakelse i faglig arbeid. En viktig del av lærerrollen innebærer derfor å designe situasjoner der flerspråklige elever har en reell mulighet til å delta aktivt.

Flere studier har i de senere årene vist at barnehagekvaliteten er middels. Dette har bidratt til økt interesse for å finne frem til god profesjonsutvikling som kan forbedre barnehagekvaliteten.

Hvordan tilegner profesjonene seg sine kunnskaper og ferdigheter? Det gjør de gjennom en profesjonsutdanning. Man tilegner seg kunnskap om faget og om forutsetningene for å utøve faget. Og man tilegner seg ferdigheter i å praktisere faget, slik at resultatet fungerer.

Profesjonalisering av skoleledelse er en utvikling vi har kunnet se i mange land og som kan ses i sammenheng med desentralisering og tydeligere mål- og resultatstyring av offentlig sektor. Med Kunnskapsløftet ble den norske skolelederen et utdanningspolitisk omdreiningspunkt og ansett å være en viktig endringsagent i implementeringen av reformen.

Små barn trenger forutsigbarhet og stabilitet i hverdagen for å trives og utfolde seg. Det betyr at hverdagslivet i barnehagen er det aller viktigste for ett- og toåringene.

Artikkelen drøftar påstanden om at det er sterk motstand mot evidensbasert praksis i Noreg. Grunnlaget for artikkelen er ein presentasjon av forholdet mellom forsking og praksis i norsk skulehistorie.

Denne studien undersøkte sammenhengen mellom timer i barnehage og start i barnepass (all pass utenfor hjemmet) og barns utvikling hos 276 4–5-åringer.

20 års studier resulterte i 2009 i boken "Visible learning", en av de mest omtalte publikasjonene innenfor utdanningsforskning. I denne artikkelen svarer John Hattie på mye av kritikken som er fremkommet og han utdyper hvor hans forskning er relevant.

Gjennom fire ulike fortellinger fra barnehagepedagogikkens verden ser forfatteren på sammenhenger mellom makt og kunnskap, som barnehagens personale inngår i.

Denne artikkelen gir eksempler på evidensbasert praksis med utgangspunkt i lærernes arbeidssituasjon og gjennomgår noen viktige argumenter for og imot evidensperspektivet i skole og undervisning.