Alle artikler

I innovasjons- og utviklingsprosjektet «Kultur for læring» ved Høgskolen i Innlandet benyttes digitale spørreundersøkelser med lyd, bilder og «smileys» for barnehage og 1.-4. trinn i grunnskolen. Denne nyere formen for kartlegging har skapt stor debatt.

Det er sterk sammenheng mellom klassens klima og forekomst av mobbing og utestengelse. Et utrygt klima kan gi grobunn for mobbing og krenkelser fordi elevene er redde for sine egne posisjoner og tilhørighet i fellesskapet.

Artikkelen drøftar påstanden om at det er sterk motstand mot evidensbasert praksis i Noreg. Grunnlaget for artikkelen er ein presentasjon av forholdet mellom forsking og praksis i norsk skulehistorie.

Hva vet vi om vellykket inkludering og samarbeid? Hvordan tilrettelegges det for gode møter mellom familiene og barnehagene? Har forskning fra de siste årene kunnet vise vei når det gjelder barnehagers møter med familier med minoritetsbakgrunn, og funnet fram til hva som virker med hensyn til å skape en inkluderende praksis? Review-studien vurderer behovet for videre forskning og praksis som viser nyankomne familiers møte med det som for dem er en ukjent institusjon. Jeg ønsker med denne studien å løfte fram forskning som har ressursperspektivet i fokus, og som dermed kan bidra til økt kunnskap om inkluderingsprosessen.

Blant lærere, ledere og andre aktører i Hedmarks barnehager og skoler finner vi strålende eksempler på god praksis. Samtidig viser funn at variasjon i kvalitet er en stor utfordring. For å løfte kvaliteten på opplæring i et helt fylke har vi behov for at aktørene griper fatt i hverandre og utvikler kollektiv kapasitet.

Kva handlar spesialundervisning om, og kva funksjon har den? Artikkelen peikar på tre ulike moment som forklarar kvifor kvaliteten på opplæringa av elevar som får spesialundervisning varierer mykje.

Ethvert samfunn har sine normer for normalitet og avvik. Dette uttrykkes og kategoriseres i hva som lovlig og ulovlig, rett og galt, naturlig og unaturlig, friskt og sykt, osv.

Hvordan blir motivasjonen hos elever i videregående skole påvirket av det som skjer i undervisningen?

Denne studien undersøkte sammenhengen mellom timer i barnehage og start i barnepass (all pass utenfor hjemmet) og barns utvikling hos 276 4–5-åringer.

Denne artikkelen har til hensikt å undersøke om elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold, kan bidra til å forklare kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner. Datamaterialet omfatter 4128 elever fra 5. til 10. klasse. Studien viser at variablene som er undersøkt, har forholdvis lik sammenheng med skolefaglige prestasjoner både for jenter og for gutter, men at jentene skårer høyere, spesielt på de lærervurderte variablene.

20 års studier resulterte i 2009 i boken "Visible learning", en av de mest omtalte publikasjonene innenfor utdanningsforskning. I denne artikkelen svarer John Hattie på mye av kritikken som er fremkommet og han utdyper hvor hans forskning er relevant.

Denne artikkelen viser at elevenes aktivitetsnivå er langt større når det er spesialundervisning, enn når det er ordinær opplæring.

Gjennom fire ulike fortellinger fra barnehagepedagogikkens verden ser forfatteren på sammenhenger mellom makt og kunnskap, som barnehagens personale inngår i.

Denne artikkelen gir eksempler på evidensbasert praksis med utgangspunkt i lærernes arbeidssituasjon og gjennomgår noen viktige argumenter for og imot evidensperspektivet i skole og undervisning.

Er det grunnlag for å spørre om vi ser økende ekskluderingstendenser i den norske skolen, spesielt når det gjelder læringsutbytte og deltakelse i grunnskolens læringsfellesskap?

Kvalitet i dagtilbudet er viktig. Det sier utdanningsforskerne. Det sier økonomene. Men hva sier barna?

Klasseledelse og gode relasjoner til elevene er viktig for å begrense omfanget av atferdsproblemer. Denne studien viser imidlertid at også måten undervisningen blir organisert på, og hvilke arbeidsmåter som blir valgt, påvirker både elevens atferd og arbeidsinnsats.

Artikkelen handler om hvilke sammenhenger det er mellom læringsmiljøet og bruk av ressurser til spesialundervisning. Danske erfaringer med bruk av LP-modellen viser en reduksjon av spesialundervisning når lærerne vektlegger et relasjonelt perspektiv på læring og undervisning, i motsetning til et individ orientert perspektiv.