Alle artikler

KRONIKK: Barn som blir stilt et gjentakende spørsmål, vil med stor sannsynlighet endre svaret fra gang til gang.

KRONIKK: Markedsstyring i Osloskolen fører til at lærere ved såkalte B-skoler har mindre pedagogisk frihet enn lærere ved såkalte A-skoler.

DEBATT: Ideen om at det ikke finnes begrensninger ved naturvitenskapelige metoder og at alt kan beskrives med disse hvis vi bare gir forskerne tid, er tro og håp forkledd som vitenskap.

DEBATT: Det at vi har subjektive erfaringer som ikke kommer frem i studier av fysisk aktivitet er ikke et argument for det eksisterer noe umålbart, eller et argument for svakheter ved den vitenskapelige metoden.

KRONIKK: Mange av oss, også forskere, erfarer at bevegelse kan bety noe for å føle seg vel. Hva gjør vi når vitenskapen sier noe annet?

Kroppsøvingsfaget må ta utgangspunkt i læring. Det ligger ingen motsetning i å tilrettelegge for bevegelsesglede samtidig.

Reidar Säfvenbom og Morten C. Rustad treffer blink når det gjelder hva som bør være fokus i fremtidig kroppsøvingsdebatt. Men de sliter tidvis med presisjonen i sitt svar på min kronikk.

Det er oppsiktsvekkende at en som innehar stillingen med høyest akademisk rang i Norge synes at dokumentasjon på testkvalitet ikke trenger å være publisert for å være tilstrekkelig.

Morgenbladet og forskarar seier meir enn forskinga gir grunnlag for.

Barnehageforskning er et minefelt i et land der nesten alle barn er i barnehage. Mange aktører ønsker helst å få bekreftet at alt står bare bra til.

Forskere og helsepersonell ser ut til å ha en tendens til å trekke egne slutninger om hva resultater fra studier egentlig betyr. Problemet oppstår når de går ut med dette i mediene.

Noen av dem som jobber i barnevernet, føler seg tryggere. Andre er bekymret for at unike familier blir målt opp mot samme mal.

Forsvinner poenget med forskningsformidlingen om den ikke utfordrer en eneste hjernecelle på vei inn?