Alle artikler

Mens skolen ofte ses på som et nødvendig onde, har mange norske ungdommer savnet skolen sin det siste året. De har savnet venner, rammer, noe meningsfullt å fylle hverdagene med, og de har savnet lærerne.

Skredet i Gjerdrum og hyttebrannen på Andøy har rørt oss dypt i hjerterøttene. Mange lurer på hvordan det er mulig å leve videre etter slike tragedier. Kan en få et godt liv igjen? Er det mulig å mestre?

KRONIKK: I dag gjennomfører elever utdanningen innen salg, service og reiseliv uten å møte andre språk enn engelsk. Det er knapt til å tro.

Unge voksne med utviklingshemming blir ekskludert fra det ordinære arbeidsliv. For å stanse diskrimineringen må flere hindre ryddes av veien, skriver kronikkforfatterne.

DEBATT: Med utgangspunkt i studien fra NTNU er det lite eller ingenting som tilsier at barn blir smartere av håndskrift enn å bruke tastatur, selv om dette hevdes gjennom mediedekningen.

POPULÆRVITENSKAP: Noen ganger er elevene opptatt av å mestre selv. Andre ganger er oppgavene så vanskelige at de er avhengige av hjelp fra læreren.

KRONIKK: Skolene gjenåpner nå gradvis. Noen elever gleder seg enormt, mens andre gruer seg fryktelig. Her er sju råd for foreldre og lærere.

KRONIKK: Norge lyktes under krigen å legge til rette for at privatister kunne få sine vitnemål fordi enkelte retningslinjer i skolebyråkratiet ble lagt bort til fordel for handlingsrom og kreative løsninger.

KRONIKK: Daglig fysisk aktivitet på hjemmeskolen kan gagne barnas læring og bedre familiens fysiske form.

KRONIKK: Mange elevar slit med å skilje marknadsføring frå informasjon. Omgrep som «kritisk tenking» og «kritisk tekstkompetanse» må vere meir enn fagre ord og fine målsetjingar.

KRONIKK: Nå går diskusjonen om hva som er best for barnet: e-bøker eller papirbøker. I stedet bør vi spørre om hvilke bøker som passer best for hvilke barn.

KRONIKK: Utfordringen for samfunnet er de som ikke deltar i videre utdanning eller arbeid - og det gjelder både gutter og jenter.

KRONIKK: Det er kjent at ruspasienter med generelle lærevansker har flere tilbakefall til rus og i større grad avbryter behandlingen. Likevel viser ny norsk forskning at mange pasienter med rusmiddelavhengighet har gått gjennom årevis av behandling og oppfølging uten å få en diagnose for sine lærevansker eller psykiske utviklingshemming.

KRONIKK: Studenter som trenger noe ekstra møter en hverdag der støtten, hjelpemidlene og tilpasningene de må ha for å gjennomføre studiene mangler. Det kan vi gjøre noe med.

KRONIKK: Svært mange får en vanskeligere skolehverdag fordi de ser dårlig, uten å vite det selv. Løsningen er enkel: alle skolebarn må få undersøkt syn og øyehelse.

KRONIKK: Flere av respondentene trekker frem at kroppsøvingslærere med fysiske funksjonsnedsettelser kan tilby både elever og andre lærere spesielle erfaringer og kompetanse knyttet til tilrettelegging og tilpasset opplæring.

KRONIKK: Nysgjerrighet og vitebegjær må være trumfkort i barnehagen.

KRONIKK: Eit nytt kunnskapsløft i skulen trengst kanskje for at barn og unge stille betre rusta til å skilja mellom dårleg og god informasjon. Det kan forbetre helse, livskvalitet og førebyggja livsstilssjukdommar.