Alle artikler

Skulebibliotekaren sitt mål er mellom anna å styrke kompetanse og ferdigheiter hos elevane i utforsking, kjeldekritikk og lesing. Så korleis kan lærar og bibliotekar arbeide saman for å nå målet? Ein studie viser ulike døme på samarbeid.

I en tid med et økende læringspress i barnehagen er det viktig å se betydningen av det å bare være med barna i leken.

Til tross for reformer, satsinger og ulike initiativ for forskningsformidling så brukes fortsatt forskning i liten grad av praktikere i skolen. Utfordringen blir derfor å finne fram til hva slags forskning som kan gi mening for lærerne, og hvordan de kan anvende den i sin praktiske hverdag.

Når elevenes forskningsprosjekter starter i skolebiblioteket, blir elevene oppmerksomme på bibliotekarens rolle som medspiller i forskningsarbeidet. Ved Elvebakken videregående skole har denne arbeidsmåten gitt klare resultater.

Uteundervisning i naturfag har ofte som mål å gi elevene naturopplevelser eller at de skal lære om bærekraftig utvikling. Men også kjemiundervisning kan gjennomføres utendørs, gjerne innenfor skolens eget område.

ChatGPT er ikke laget for å løse regneoppgaver. Likevel kan programmet bidra positivt i matematikkundervisningen. Noen lærerstudenter fikk prøve ut programmet ved planlegging av undervisning i algebra.

Det sier nyutdannede barnehagelærere. De er redde for å ta ledelsen, vise sin kunnskap og si ifra til erfarne medarbeidere i frykt for dårlig samarbeid, viser studie.

Forskning viser at én av ni 15-åringer med utfordrende hjemmebakgrunn, mot alle odds, gjør det bra på skolen. Dette er et internasjonalt fenomen og kalles akademisk resiliens.

Hva skjer når innholdet i læreplanene går fra papir til å bli presentert gjennom en digital plattform, og kompetanseutvikling tilbys som digitale pakker? To eksempler fra nettsidene til Utdanningsdirektoratet blir undersøkt.

Implementeringen av ny teknologi innen utdanning har fulgt en forutsigbar syklus av romantisering, teknologisk determinisme og moralsk teknologi-panikk.

Den nasjonale skolelederutdanningen virker. Lederstudentene selv mener at studiet har hatt betydning for deres egenutvikling i rollen som leder og hvordan de kan nyttiggjøre seg nyere forskning – og kollegaene og arbeidsgiverne er enige.

I denne artikkelen presenteres en studie der det har blitt kartlagt hvilke kartleggingsinstrumenter og kriterier PP-tjenesten benytter ved mistanke om dysleksi, og hvordan tjenesten samarbeider med skoler ved bekymring for elevers leseutvikling.

En studie viser at lærere lar elevers hverdagserfaringer og forforståelser få god plass i undervisningen og klasseromssamtalene rundt de tverrfaglige temaene. En viktig utfordring blir å skape tydeligere koplinger mellom hverdagserfaringer og fagkunnskap.

EDUCATE-prosjektet har utviklet en protokoll for utforsking i klasserommet. Den beskriver hva utforsking kan være, og hvordan utforskende praksiser kan gjennomføres. Her er noen forslag til hvordan lærere kan bruke protokollen i egen undervisning.

En entreprenøriell masteroppgave er et alternativ til den klassiske akademiske oppgaven. Målet har vært å finne en oppgaveform som forbereder studentene til den praktiske hverdagen som lærere.

Skolehelsetjenesten har en viktig funksjon når det gjelder å støtte sårbare elever, men har også fått i oppgave å arbeide med skolens forbyggende praksis og bidra i skolens arbeid med folkehelse og livsmestring. Kan det bli for mye?

Observasjoner fra klasserom viser at livsmestring er noe som inkluderes i alle fag og i nesten alle klasserom. Lærerne inkluderer livsmestring der de mener det er relevant i faget, og ser dette som noe annet enn livsmestring i tverrfaglige undervisningsopplegg.

Forfatteren av denne artikkelen undrer seg over hvorfor det er skrevet så lite om tegnenes betydning (semiotikk) i pedagogisk og spesialpedagogisk faglitteratur.

Økt lærertetthet gir ikke uten videre bedre læring. Man må også endre måten å arbeide på. Et prosjekt innenfor matematikkundervisning i småskolen er et eksempel på hvordan ekstra lærerressurser kan brukes for å bedre elevenes resultater.

Læreplanene helt fra Normalplanen av 1939 og fram til kunnskapsløftet har forsøkt å bidra til at elevene kan betrakte et og samme emne ut fra ulike fags perspektiv. Et viktig skille har vært om man legger vekten på tverrfaglighet eller flerfaglighet. Uansett har det alltid vært vanskelig å få intensjoner til å bli til praksis i klasserommene.