Alle artikler

Guttas Campus er en intens læringscamp for gutter som nettopp er ferdige med niende klasse i ungdomsskolen, men som står i fare for å falle ut av skolen. Tiltaket er ikke tenkt som en konkurrent til skolen, men som et pedagogisk eksperiment og en kilde til inspirasjon.

Barn og unges levekår påvirker deres psykiske helse og mulighet til å mestre skolehverdagen og føle tilhørighet. Skolen, i samarbeid med hjelpetjenestene, kan gjøre en forskjell. Men det krever et utvidet mandat, for eksempel å kunne spørre om hvordan det står til med familieøkonomien, eller bidra til å skaffe den unge en sommerjobb.

Gutter i ungdomsskolen får to uker med intensiv læringscamp i sommerferien. Deretter oppfølging på mentorsentre i halvannet år. Slik får de en mulighet til å til å lykkes bedre faglig og sosialt.

Vi mangler nasjonale retningslinjer for hvordan man skiller mellom problematisk skolefravær og skulk. Det fører til at elevers skolefravær i stor utstrekning blir feil kategorisert. Når opplæringsloven nå skal revideres, så kan dette være en mulighet til å sørge for at vi får en mer hensiktsmessig registrering av skolefravær.

Det lønner seg å fullføre videregående, både for å få jobb og for hvor mye man tjener. Dette viser en NIFU-studie som har fulgt nesten 10 000 ungdommer fra de gikk ut av ungdomsskolen og til de var 30 år gamle.

En vesentlig faktor som påvirker både elever og lærere, er at opplæringen er obligatorisk. Det er påfallende at denne grunnleggende forutsetningen får så lite oppmerksomhet i skoleforskningen.

Selv om fullført utdanning regnes som inngangsbillett til voksenverdenen og gir muligheter for videre utdanning, arbeid og etablering, er frafallet stort blant norske ungdommer i de yrkesfaglige programmene. Men det fins en gruppe elever som velger å fullføre mot alle odds. De befinner seg klart i risikosonen, med dårlige erfaringer fra tidligere skolegang og kanskje tidligere avbrudd. Det gode møtet kan være avgjørende – det å bli vist respekt og tillit uten at grensene for det private blir overtrådt. For læreren kan dette være en krevende balansegang.

En studie viser at elever har mange ulike grunner til å gå opp som privatister. Bare et lite mindretall bruker ordningen fordi de tidligere har falt fra i videregående opplæring, de fleste bruker ordningen for å forbedre karakterer eller skaffe seg tilleggskompetanse.

En oversikt basert på 150 internasjonale studier viser at tiltak for å redusere skolefrafall virker. Ingen enkelttiltak peker seg ut som bedre enn andre, men det er avgjørende at man har kapasitet og kompetanse til å implementere det tiltaket som velges. Videre må beslutning om valg av tiltak tilpasses lokale behov og tilgang på ressurser.

Internasjonale komparative studier viser et felles mønster i mange land. Mellom 60 og 80 prosent av elevene består videregående. Tilsvarende vil alle landene ha en gruppe på mellom 20 og 40 prosent som systemene ikke klarer å gi et godt nok tilbud til at de vil bestå i første omgang. Faktorene som bidrar til frafall, ser ut til å være de samme i alle landene, og det fins relativt lite forskning og evaluering av tiltak for å redusere frafallet og bedre gjennomføringen.

Det store frafallet av elever i den videregående skolen bekymrer mange i dag. Ny forskning viser at utfordringene er størst for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. En vellykket integrering av allmenne fag i yrkesfagene må finne en form som kan støtte en oppdatert yrkesfagprofil som fremmer faglig trygghet og dermed opplevelsen av å mestre dagens arbeidsoppgaver og styrker yrkesstoltheten.