Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

 

Fornyet læreplan: Noen didaktiske råd til Utdanningsdirektoratet

Foreløpige signaler fra arbeidet med fornyet læreplan viser at den vil kunne inneholde selvmotsigelser og inkonsistenser. Dette kan by på problemer for skoler som i lokalt arbeid med læreplanen skal

 

Ledelse i klasserommet – et læringsperspektiv

Undervisning og læring bør spille en viktigere rolle innenfor klasseledelse. Nye perspektiver på kasseledelse blir presentert, med eksempler fra videregående skole.

 

Diskusjon som flerfaglig demokratisk ferdighet

Demokratiet er avhengig av diskusjon og meningsbrytning. Derfor bør diskusjoner med gode ytringsmuligheter være en naturlig del av skolens demokratiopplæring. En videostudie har undersøkt hvordan

 

Tvang – skoleforskningens blinde felt

En vesentlig faktor som påvirker både elever og lærere, er at opplæringen er obligatorisk. Det er påfallende at denne grunnleggende forutsetningen får så lite oppmerksomhet i

 

Demokratilæring gjennom bruk av kontroversielle spørsmål

Kontroversielle spørsmål kan være velegnet for elevenes demokratilæring. Samtidig kan slike spørsmål skape utfordringer for læreren. En studie har undersøkt hvilke suksessfaktorer som ligger til

 

Samlingsstunden som arena - demokratisk opplæring i skolen

Elevenes samlingsstund om morgenen er et godt tidspunkt for å arbeide med elevenes demokratiforståelse og for å praktisere demokrati i praksis. Ved å velge en fast tid hver dag kan læreren sikre at

 

Skolens samfunnsmandat

Dersom demokratiforståelsen i skolens formålsparagraf ikke er i samsvar med kunnskapspolitikken som føres, vil dette kunne ha konsekvenser for idealet om medborgerskap og utformingen av det

 

Nyskolen

– Elevdemokrati læres ved å øve, øve, øve

 

Demokrati i den nye læreplanen

Ein føresetnad for å kunna undervisa i det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap er at ein har ei klar oppfatning om kva ein vil leggja i omgrepet demokrati. Den overordna delen av

 

Hva lærerstudenter lærer i praksis

Praksis og teori i lærerutdanningen skal sees i sammenheng og utfylle hverandre, men mange studenter opplever at tilfeldighetene får styre.

 

Dødsfall i nær familie– hvordan skolen kan ivareta eleven

Når barn mister personer i nær familie, kan det være avgjørende for deres videre utvikling at skolen har gode oppfølgingsrutiner – og at de har lærere som «ser» og støtter dem.

 

Å undervise forfatterspirer

Elever som ligger foran resten av klassen, har like stort behov for og rett på tilpassa opplæring som andre elever. Her foreslås noen konkrete tiltak som norsklæreren enkelt kan iverksette, og som

 

Utprøving og innføring av ny teknologi i skolen – hva har vi lært?

Når teknologi skal testes ut og innføres i skolen, hender det ofte at alt ikke går helt etter planen. Men etter hvert er det visse mønstre som avtegner seg og som man kan lære av når man planlegger

 

Engelsk VG1: Nye læringsstøttende prøver

Nye læringsstøttende prøver i engelsk gjør det mulig å følge elevers utvikling gjennom det første året i videregående skole. Prøvene omfatter lesing, lytting og bruk av engelsk.

 

Kroppsøving mer enn «fysisk aktivitet»

Elevenes rett til kroppslig læring kan bli erstattet av pliktige fysiske aktivitetstiltak i skolen – det vil si tiltak som har snevrere mål enn det tradisjonelle kroppsøvingsfaget. Men det har vist

 

Hva slags vitenskapelighet trenger profesjonsutøvere? Lærerutdanningen som case

Lærerstudenter har behov for å tilegne seg vitenskapelige kunnskaper som senere vil kunne gjøre dem i stand til å møte konflikter og håndtere problemer på en god måte. Et viktig spørsmål er hva slags

 

Arbeidslivsmestring - to unge læreres valg i møte med utfordrende situasjoner

Nyutdannede lærere har store forventninger til læreryrket, samtidig som de vet at utfordringene i skolen er store og at det vil kreves mye av dem. Et par ferske lærere blir fulgt for å se hvordan

 

Stress i skolen – en systematisk kunnskapsoversikt

Det kan ikke dokumenteres at elevers opplevelse av skolepress har økt vesentlig de siste 20 årene. Skolen bør likevel bidra aktivt ved å hjelpe elever til å mestre stress og balansere krav og

 

Læraren som rollemodell

Læraren har stor påverkingskraft gjennom sin veremåte. Samvær med læraren medfører såleis både modell-læring og normativ læring for elevane. Arbeidet med psykisk helsefremming i skulen må ta dette

 

Kva undervisarane tenkjer om si eiga undervisning

Einsidig fokus på studentane sine vurderingar kan fort gje eit skeivt bilete av undervisningspraksis i høgare utdanning. Ønskjer vi eit meir heilskapleg bilete av utdanninga, må vi også lytte til

Type

Artikkeltema

Artikkelkilde

Artikkelforfatter