Alle artikler

NIFU-forsker Jørgen Smedsrud har sammen med Anders Nordahl-Hansen (Høgskolen i Østfold) og Ella Idsøe (Naturfagsenteret) skrevet i Frontiers in Psychology om hvordan evnerike elever i matematikk opplever lærernes faglige og pedagogiske kompetanse, og på hvilke måter elevene håndterer kjedsomhet i skolen.

Jasper trivdes bra de første årene i grunnskolen, med lærere som så at han var ekstremt evnerik og forsøkte å støtte ham framover. Men så kom nye lærere og mente at han var «midt på treet», og snart ble skolen et vanskelig sted å være. – Historien er dessverre ganske typisk for det mange evnerike barn kan oppleve, sier professor Ella C. Idsøe.

– Alle elever i norsk skole skal få oppleve mestring og en tilpasset undervisning. Det gjelder også elever med stort læringspotensial, sier statssekretær Julie Midtgarden Remen (H) i Kunnskapsdepartementet. Men kritikere frykter at departementet satser mer på fagre ord enn på reelle endringer.

En tredjedel av de som dropper ut av videregående kan være det vi kaller "evnerike elever". – Vi må bli flinkere til å finne ut hvem disse elevene er, og på et mye tidligere stadium, mener forsker.

Elever med gode karakterer opplever seg ikke faglig inkludert i norsk skole. Elever som ikke presterer godt i skolen opplever det samme.

– Lærerstudenter synes det er vanskelig å vite hvordan de skal legge undervisningen til rette for elever som presterer høyt og har høyt læringspotensial, sier førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik.

Jøsendalutvalget har nå overlevert sin utredning "Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial". Utvalget er tydelig på at Norge har elever som ikke får opplæring som gjør det mulig for dem å realisere sitt læringspotensial, og at skolene ikke utnytter handlingsrommet de har for å tilpasse og organisere undervisningen.