Alle artikler

Uforutsette hendelser er en naturlig del av all undervisning og annen virksomhet innenfor skolen. Ofte blir slike hendelser oversett og oppfattet som forstyrrelser. Slik sett går man ofte glipp av muligheten til å utvikle bedre undervisning og mer selvstendige elever.

Læreren er en aktør, ikke en brikke i utviklingen av skolen. Derfor bør vi som er foreldre, politikere og andre med sterke meninger om skolen, stole på at læreren har en god forståelse av når de digitale løsningene og verktøyene skal brukes − og når de ikke skal det.

Økt oppmerksomhet rundt didaktisk planlegging og fagledelse kan være en svært fruktbar måte å styrke relasjoner i klasserommet på.

Gjennom digital storyline kan elevene selv velge digitale verktøy som de bruker til å arbeide med et tema over tid. Slik kan skolen realisere fagfornyelsens intensjoner om elever som utforsker og går i dybden.

En utredning viser at de fleste lærere bruker et annet repertoar av arbeidsmetoder når de underviser fellesfagklasser i yrkesfag enn det de bruker i studiespesialiserende klasser. Yrkesretting kan øke gjennomføringsgraden når en dyktig lærer klarer å gjøre undervisningen relevant. Men med mislykkede forsøk på yrkesretting risikerer man bare å gjøre vondt verre for de svakeste elevene.

Mange hevder at elever vil kunne lære både fortere, bedre og mer effektivt gjennom digitale læremidler. Likevel er den papirbaserte læreboka fremdeles et svært sentralt læremiddel i grunnskolen og delvis på videregående skole. I prosjektet ARK&APP har 20 forskere gjennom tre år studert valg og bruk av læremidler i norsk skole for å kunne danne seg et helhetlig bilde av det nye læremiddellandskapet.

Vi kan ha stor nytte av film i historiefaget. Det forutsetter at den gode historielæreren også har litt kunnskaper om film og didaktiske perspektiv på hvordan film kan brukes i undervisningen.