Alle artikler

Seksuelle overgrep er et folkehelseproblem med enorme konsekvenser for barns liv og læring. Denne artikkelen viser hvordan barn kan få en bedre beskyttelse gjennom å kombinere menneskerettighetsopplæring med omsorgsetikk.

Forskning viser at én av ni 15-åringer med utfordrende hjemmebakgrunn, mot alle odds, gjør det bra på skolen. Dette er et internasjonalt fenomen og kalles akademisk resiliens.

Observasjoner fra klasserom viser at livsmestring er noe som inkluderes i alle fag og i nesten alle klasserom. Lærerne inkluderer livsmestring der de mener det er relevant i faget, og ser dette som noe annet enn livsmestring i tverrfaglige undervisningsopplegg.

Den store forskjellen mellom skoler som lykkes, og de som mislykkes med inkludering, har ingen ting med elevsammensetningen å gjøre. Det handler om hvordan de ansatte på skolen tenker og snakker.

Det å ha lav sosioøkonomisk status kan være et hinder for inkludering. Når barn har tilleggsvansker, vil risikoen for problemer i relasjon til andre elever og lærere bli langt større. En omfattende spørreundersøkelse har tatt for seg sosialt sårbare barn og delt dem i fire kategorier: barn med foreldre som er rusmisbrukere, som har psykiske problemer, flyktningbarn og barnevernsklienter.

Gjennom å bli bevisste på språket vi bruker overfor elevene kan vi bli bedre til å praktisere god vurdering. Ord kan brukes på nye og uvante måter for å synliggjøre tenkemåter og skape endret forståelse.

Hva er emosjonelle vansker, og hva kan pedagoger og andre voksne i skolen gjøre for barn med disse utfordringene?