Alle artikler

Den enkelte elev har en rekke særegne egenskaper og kompetanser. Det samme kan man si om en klasse. Ved å lære seg å iaktta hva klassen som helhet kan sammen, og hvilke egenskaper den trenger å utvikle, vil det å drive tilpasset opplæring kunne få et nytt innhold.

Lærerens design for undervisning bygger på nedarvede tradisjoner, men får sin endelige form og sitt særpreg gjennom lærerens valg i møte med elevene. To caser viser hvordan design-begrepet kan brukes til å avdekke sårbare sider ved gjennomtenkte undervisningsopplegg.

I TIMSS 2015-studien ble det tatt et norsk initiativ for å utvide elevspørreskjemaet med spørsmål relatert til undervisningskvalitet i matematikktimene. Analyser av disse dataene viser at viktige aspekter ved undervisningskvalitet har positiv sammenheng med elevenes læringsresultater.

Gjennom digital storyline kan elevene selv velge digitale verktøy som de bruker til å arbeide med et tema over tid. Slik kan skolen realisere fagfornyelsens intensjoner om elever som utforsker og går i dybden.

Bruk av teknologi for barn som snart skal begynne eller går i skolen, har den samme hensikten som alt annet verktøy som tas i bruk: det må støtte undervisningen og gi elevene et bedre læringsutbytte enn de ville fått uten teknologi.

Undervisning og læring bør spille en viktigere rolle innenfor klasseledelse. Nye perspektiver på kasseledelse blir presentert, med eksempler fra videregående skole.

Kontroversielle spørsmål kan være velegnet for elevenes demokratilæring. Samtidig kan slike spørsmål skape utfordringer for læreren. En studie har undersøkt hvilke suksessfaktorer som ligger til grunn når undervisning som omhandler kontroversielle spørsmål blir vellykket.

Elevene ønsker at læreren skal se bak fasaden og se dem «slik de er». Men hva er det egentlig læreren skal se etter? Kanskje elevens behov ikke er å bli sett slik de er, men heller bli anerkjent for «det de vil være».

Læraren har stor påverkingskraft gjennom sin veremåte. Samvær med læraren medfører såleis både modell-læring og normativ læring for elevane. Arbeidet med psykisk helsefremming i skulen må ta dette som utgangspunkt.

Einsidig fokus på studentane sine vurderingar kan fort gje eit skeivt bilete av undervisningspraksis i høgare utdanning. Ønskjer vi eit meir heilskapleg bilete av utdanninga, må vi også lytte til undervisarane sine stemmer.

Mer praksis i lærerutdanningen er ikke et universalmiddel som garanterer flinkere lærere og bedre lærerutdanning. Tvert imot kan innsikt i pedagogisk teori være vel så viktig, både for lærerstudenters profesjonsutvikling over tid og lærerstandens evne til å forsvare egen profesjonalitet.

En lærerspesialist skal være faglig oppdatert og bidra til økt kompetanse på egen skole. Men ikke alle er like komfortable med å ha rollen både som kollega og veileder. Derfor har man ønsket å finne ut hvordan lærerspesialistene kan styrkes i rollen sin som endringsagenter på skolene.

Vi trenger gymlærere som brenner for idretten og formidler gode tekniske øvingsbilder, men dette er ikke tilstrekkelig. En kroppsøvingslærer må samtidig kunne ta et oppgjør med fagets instrumentelle idrettspraksis og dreie faget mot en mer helhetlig faglig og pedagogisk danningstenkning.

Det fins i dag en rekke tolkninger av hva det vil si å arbeide etter prinsippene fra Lesson Study. To av de skolene som har lengst erfaring med denne arbeidsmåten i Norge deler sine erfaringer.

Barn trenger å kjenne at voksne passer på, hjelper til og bryr seg. Det gjelder også barn i skolen. Derfor må læreren ikke bare ta ansvar for selve undervisningen, men også for omsorgen og kvaliteten på relasjonene.

Gode klassesamtaler er viktige for elevenes læring. Utfordringene er å sørge for at alle elevene deltar – samtidig som læreren kan ha en oversikt over hva som skjer i samtalene. Et forskningsprosjekt skal undersøke hvordan klassesamtaler i form av mikroblogging kan bidra til elevenes læring.

Et svar på en overdreven og innsnevrende målstyring i skolen, kan være at lærere selv formulerer sine mål og drøfter hvordan de underveis kan iaktta tegn på at mål nærmer seg. Pedagogisk bruk av tegn gjør det dessuten mulig å finne ut hvordan verdier som inkludering, demokratisk samhandling og det å ta vare på miljøet, kan komme til uttrykk i undervisningen.