Alle artikler

Kunnskap om hvordan lærerutdanningen kan bidra til å utvikle lærerstudentes profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at lærerstudenter er forberedt på å møte framtidens behov.

Leken kan på paradoksalt vis, gjennom sitt flertydige vesen, både flyte med, støtte opp om og utfordre undervisningens mål og innhold.

Definisjoner på inkludering synes å variere avhengig av sammenhengen det blir diskutert. Dette kan ses både som begrepets styrke og svakhet.

12. mars 2020 ble alle norske skoler stengt på grunn av covid-19-viruset. Denne nye kontekstualiseringen av skolen ga endrede vilkår for kommunikasjon mellom lærere og elever og elevene imellom, og undervisning, samtaler og samarbeid måtte ta andre former enn til vanlig.

Om kroppen eller kroppslige erfaringer kan forbindes med kunnskap, er et spørsmål som har gått igjen som en kilde til undring, uenigheter og tvil i mange forskningsfelt.

Systematiske forskjeller mellom elevgrunnlaget i ulike skoler omtales som skolesegregering. Et sentralt spørsmål i forskningen om skolesegregering er om, og eventuelt hvordan, elevsammensetningen påvirker læringsmiljøet og skolens kvalitet.

Å tenke som en dramaturg kan bidra til å bevisstgjøre og profesjonalisere det didaktiske arbeidet i klasserommet. Vi undersøker hva dramaturgisk didaktikk kan innebære, og ser nærmere på hvordan dramaturgiske begreper og verktøy kan stimulere og utvikle lærerens iscenesettelse av undervisning.

Når elever opplever skolemiljøet som så utrygt at de engster seg for å være der, får det som regel alvorlige konsekvenser for de det gjelder, både med tanke på psykisk helse og risiko for frafall i videregående utdanning.

Denne artikkelen undersøker læreres bruk av digitale verktøy i den daglige undervisningen. Hvordan og i hvilken grad integrerer lærere digitale verktøy i undervisningen, og hva ønskes oppnådd ved bruk av IKT-verktøy i klasserommet?

Hvordan kan teoretiske og analytiske rammer gjøre oss i stand til å undersøke nye sider ved bruk av representasjoner i undervisning og læring av naturfag?

Denne artikkelen presenterer forskning og teorier som belyser klasseledelse. Videre beskrives og analyseres eksempler fra undervisningspraksis som viser hvordan læreren som leder kan forebygge uro i klassen i prosjektforløp ved å være en tydelig leder samtidig som han eller hun skaper og opprettholder gode relasjoner ved å være fagpersonlig nærværende i klasserommet.

Denne artikkelen undersøker om den langsomme veien, den tiden det tar å få til en god dialog med en elev, kan være den raskeste veien til kunnskap og innsikt.

Aktiv og entusiastisk deltakelse er viktig for læring, men hva skaper engasjement i undervisningssituasjonen? Studier har vist at det er sammenheng mellom lærers adferd og engasjement hos elevene. I denne studien undersøkes denne sammenhengen nærmere.

Læreres utnyttelse av sitt profesjonelle handlingsrom viser seg å ha stor betydning for å forstå hvilke prosesser som ligger til grunn for elevers læring og for skoleutvikling.

Hva forklarer læreres mestringsforventninger knyttet til jobben med å undervise i skolefag i teknologirike læringsomgivelser?

Denne studien undersøker hva fire lærere på barnetrinnet gjør når elevene leser stille. Stillelesing er en vanlig aktivitet i norske klasserom, men kunnskapen om hva læreren gjør i denne tiden og hvordan hun veileder faglig, er begrenset.

Engasjement fremstår ikke bare som noe en kan bringe med seg til undervisningen, men også som noe en kan utvikle gjennom undervisningen. Bør  kurs i universitetspedagogikk endres med tanke på hvordan disse kan stimulere til utvikling av personlige og autentiske former for engasjement i undervisningen?

Hvordan blir motivasjonen hos elever i videregående skole påvirket av det som skjer i undervisningen?

Hvordan tar lærerne i bruk ny kunnskap og setter den i sammenheng med eksisterende praksis?

Det er svært viktig at arbeidsgiver tilrettelegger arbeidsforhold og organisering av veiledningsstøtte for nyutdannede lærere. Funnene i undersøkelsen viser hvor avgjørende det er at mentor har kompetanse i det skolefaget det skal veiledes i for å kunne tilby de nyutdannede spisset veiledning.