Alle artikler

I denne artikkelen argumenteres det for betydningen av spesialpedagogikk som et praktisk-pedagogisk fagområde, i tillegg til den kunnskapen nevrovitenskap kan bidra med for å kunne forstå og igangsette relevante tiltak for personer med nevroutviklingsforstyrrelser.

I denne artikkelen tar forfatteren utgangspunkt i en statisk test, CHIPS-testen, og viser hvordan man med fordel også kan bruke denne testen dynamisk. Resultatene av dynamisk kartlegging gir tilleggsinformasjon som kan gjøre det lettere å iverksette relevante tiltak overfor elever som strever på ulike måter på skolen.

Mange unge med nedsatt funksjonsevne står i dag uten arbeid etter endt videregående utdanning. Denne artikkelen beskriver hvordan man i Vest-Agder fylkeskommune har implementert en opplæringsmodell der man allerede i starten av opplæringen lager en plan for hvor ungdommen skal arbeide etter fullført skoleløp.

Artikkelforfatterne viser i denne artikkelen hvordan skolene kan arbeide for å styrke matematikkundervisningen for elever med lett og moderat utviklingshemming. De presenterer aktuell og relevant kunnskap om temaet og foreslår kartleggingsverktøy som kan benyttes for denne elevgruppen.

Denne artikkelen gir en beskrivelse av SMTTE-modellen. Forkortelsen SMTTE er bygget opp av forbokstavene i de fem elementene som utgjør modellen: Sammenheng, Mål, Tegn, Tiltak og Evaluering. Erfaring viser at modellen kan egne seg godt i spesialpedagogisk virksomhet.

Forskning og erfaring viser at PPT samarbeider med både skole og elevens foresatte når de utarbeider en sakkyndig vurdering, men at de i liten grad inviterer med eleven selv. Med utgangspunkt i lovverket og pedagogisk praksis drøfter artikkelforfatterne her hva som kan være grunnen til dette.

Barn med døvblindhet eller nedsatt hørsel i kombinasjon med ulike funksjonsnedsettelser har varige behov for tilrettelagt opplæring for å oppnå best mulig læringsutbytte. Artikkelen viser til dilemmaet mellom barns behov for små grupper og skjermede omgivelser og barns rett til et lærende, mangfoldig og inkluderende opplæringstilbud. Budskapet til forfatterne er at deltagelse i barnefellesskapet ikke trenger å gå på bekostning av læring.

Denne artikkelen handler om arbeidsminnet. Arbeidsminnet er vesentlig for å kunne ta inn ny kunnskap, og for bevisst behandling av informasjon. Det er begrenset og individuelle forskjeller i størrelsen på arbeidsminnet har stor betydning for skoleprestasjoner og senere deltagelse i samfunnet. Artikkelen gjennomgår ulike årsaker til begrensningene i arbeidsminnet og diskuterer hvorfor kunnskap om arbeidsminne bør ha plass i lærerutdanningen.

Denne artikkelen tar for seg ord- og kunnskapslæring for minoritetsspråklige barn og barn med språklige og kognitive vansker. Ved å gi disse barna bedre forkunnskaper om ord og innhold de møter, vil dette kunne øke mulighetene for at barna vil kjenne igjen, forstå og få bedre utbytte av undervisningen.

Det har i de siste årene stadig vært fokusert i media og i faglitteraturen på at hjernen er mer plastisk enn man tidligere har trodd. Dette skaper en blanding av nysgjerrighet og forventning. Hvilke muligheter ligger det i den videre utviklingen på dette området? Denne artikkelen tar for seg spørsmålet om det er mulig å forbedre kognitive funksjoner hos barn med utviklingshemming ved hjelp av systematisk trening.

I denne artikkelen blir vi nærmere kjent med Ingrid, Carl og Kari. Ved hjelp av beskrivelser og utsagn får vi et innblikk i hvordan det kan oppleves å være et «bokstavbarn». Selv om atferdstrekkene kan variere både i styrke, type og omfang, er det likevel en del fellestrekk ved disse barna, nemlig at deres vansker først og fremst kommer til uttrykk i deres samhandling med andre.