Alle artikler

Hvordan kan lærere gjennom lærerstøtte påvirke elevers selvregulerte læring i kroppsøving, både direkte, men også gjennom elevenes mestringsforventninger og målorienteringer?

Hva er kompetanse i kroppsøving?

Hvordan konstrueres uaktsomhet i rettsavgjørelser hvor læreres handlinger i kroppsøving er vurdert som uaktsomme?

Bevegelse forstås som avgjørende for kjerneverdiene i rammeplanen. Gjennom en dokumentanalyse ser denne undersøkelsen på om bruken av begrepet bevegelse i rammeplanen underbygger hvordan styringsdokumentet framhever barndommens egenverdi.

Læreplanhistorisk har legitimeringene for kroppsøving variert og faget har ivaretatt ulike formål i opplæringen. Lekens rolle i kroppsøving har i mindre grad blitt undersøkt.

Formålet med studien er å vise hvordan student og forsker i lærerutdanningen kan få innsikt i hvordan kommunikasjon innvirker på elevers innsats i kroppsøving. Studien bygger på en forundersøkelse, observasjon av en undervisningstime på ungdomstrinnet og påfølgende intervju med en masterstudent i pedagogikk som har kroppsøving som fordypning.

I 2008 implementerte Utdanningsdirektoratet et nytt rundskriv med direktiver for svømme- og livredningsopplæringen i skolene og med en oppfordring om å kontrollere lærernes kompetanse. Dette rundskrivet ser ut til å være i tråd med internasjonale retningslinjer for skolesikkerhet, der tilleggsregler og retningslinjer for sikkerhet blir praktisert i fag som kroppsøving. Til tross for dette, er det få studier som har hatt et kritisk diskursperspektiv på styringsdokumenter i kroppsøving.

Siden 2006 har læreplanens formål og kompetansemål i kroppsøving i norsk skole blitt endret i 2012 og 2015. I denne artikkelen er det foretatt en analyse av endringer i formål og kompetansemål i læreplanene i kroppsøving i perioden fra og med 2006 til 2015.