Alle artikler

Kunst, dans, musikk og drama blir ofte sett på som luksusfag, valgfrie hobbyfag – som et tillegg til «de ordentlige» kunnskapsfagene. Men solid og omfattende forskning på feltet viser at disse fagene spiller en viktigere rolle en enn mange tror.

I denne artikkelen forteller audiopedagog Sara Skogli Wiik om hvordan Hørselspedagogene i prosjektet «Tenk fremover!» jobber med temaet livsmestring overfor ungdom med hørselsutfordringer. Artikkelen kan også være relevant for fagpersoner som jobber med andre ungdomsgrupper.

Planleggingsverktøyet læringsbane i matematikk, skiller seg fra andre planleggingsverktøy ved at det legger spesiell vekt på hvordan de matematiske elementene i læreplanen er relatert til hverandre, og hvordan dette kan brukes aktivt i planlegging og gjennomføring av undervisningen.

En aktiv og praktisk undervisning har vært et element i læreplanene så lenge man kan huske, uten at det har gitt seg særlig utslag i undervisningen som elevene blir møtt med. Den nylig publiserte Ungdomsmeldingen gir anledning til å ta gamle intensjoner på alvor.

En vellykket gjennomføring av fagfornyelsen forutsetter fungerende skolebibliotek. Likevel har skolebibliotekene fått svært liten plass i læreplanene.

I 2005 ble barnehagen innlemmet i utdanningssystemet, og de siste 20 årenes barnehagepolitikk er historien om en massiv ekspansjon og ideologiske dragkamper om barnehagens formål.

I ny opplæringslov er formuleringene knyttet til elevens rett til rådgiving om sosiale og personlige forhold betydelig endret. Dette medfører økt uklarhet om hva rådgivingen skal innebære, og hvorvidt den er tilstrekkelig.

Mye kan tyde på at noen barnehageansatte kan ha en for snever forståelse av hva som er pedagogiske aktiviteter.

Undervisningen om lyd og lytting har ikke blitt lettere etter innføring av fagfornyelsen, når lydlære i læreplanene er blitt redusert til et mål om å utforske sentrale bølgefenomener. Men fortsatt skal man undervise om lyd, og da ligger det store muligheter i å utnytte elevenes egne auditive erfaringer.

Denne artikkelen undersøker hva som fremmer og hva som hemmer inkludering av blinde og sterkt svaksynte elever i skolen. Med utgangspunkt i språket og begreper vi bruker og ikke bruker, argumenterer artikkelforfatteren for betydningen av å anerkjenne at disse elevene har sin unike måte å være i verden på og å lære på.