Alle artikler

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Hvordan konstrueres uaktsomhet i rettsavgjørelser hvor læreres handlinger i kroppsøving er vurdert som uaktsomme?

Korleis kommenterer elevane tekstane til kvarandre, kva tekstaspekt blir vektlagde og kva metaspråk blir nytta? Og kva kan dette seie oss om tekstvurderingskompetansen til elevane?

Prosjektet Partners in practice hviler på en antakelse om at problemer engasjerer, og at det er mulig å skape engasjement også rundt ekte faglige problemer.

Inkluderende opplæring har fått en form for begrepsmessig fotfeste i norsk skole, men inkludering som gjennomført praksis er et langt stykke borte.

Hvordan opplever lærere å undervise i nettskolen?

Kunnskap om hvordan lærerutdanningen kan bidra til å utvikle lærerstudentes profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at lærerstudenter er forberedt på å møte framtidens behov.

Læreres lokale læreplanarbeid er viktig for opplæringens kvalitet. Gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen, Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020, er komplekst og sammensatt, og evalueringer viser at det lokale læreplanarbeidet er krevende for skolene.

Leken kan på paradoksalt vis, gjennom sitt flertydige vesen, både flyte med, støtte opp om og utfordre undervisningens mål og innhold.

Individuelle og sosiale forhold påvirker, sammen med begreper, erfaringer og kunnskaper, flerspråklige elevers deltakelse i faglig arbeid. En viktig del av lærerrollen innebærer derfor å designe situasjoner der flerspråklige elever har en reell mulighet til å delta aktivt.

Med Kunnskapsløftet (LK06) ble skriving innført som en av fem grunnleggende ferdigheter. Selv om skriving formelt har vært ansett som en nøkkelferdighet i over femten år, finnes det ingen offentlige retningslinjer for opplæring i skriving i de ulike fagene.