Alle artikler

Forslaget til ny opplæringslov foreslår å ta ut viktige og innarbeidde omgrep i skulen og innføre nye, til dømes «universell opplæring». I beste fall vil endringane skape forvirring, i verste fall truar dei læraren sin autonomi og gjev elevar eit dårlegare tilbod.

I de femårige grunnskolelærerutdanningene møter lærerstudentene religion, livssyn og etikk som del av pedagogikk- og elevkunnskapsfaget. Det signaliserer at religion har betydning for lærerens daglige arbeid i klasserommet.

Elevenes rett til kroppslig læring kan bli erstattet av pliktige fysiske aktivitetstiltak i skolen – det vil si tiltak som har snevrere mål enn det tradisjonelle kroppsøvingsfaget. Men det har vist seg vanskelig å dokumentere at tilsvarende krav til fysisk aktivitet i andre land har hatt effekt på skoleelevers fysiske aktivitetsnivå, helse eller skoleprestasjoner.

Sidan kommunane fekk det fulle økonomiske ansvaret for drift av grunnskulen, har mange små skular blitt lagde ned. Det blir hevda at små skular ikkje er fagleg på høgd med dei større skulane. Men det finst ikkje fagleg dekning for ein slik påstand.

Både i Mønsterplanen for grunnskolen av 1987 (M87) og Læreplan for Kunnskapsløftet av 2006 (LK06) ble det lagt vekt på at det måtte skje et lokalt læreplanarbeid. Til begge læreplaner er det blitt publisert veiledninger for det lokale arbeidet, men forventningene er ganske ulikt formulert i de to veiledningene. Dette kan ha sammenheng med ulike oppfatninger av lærerrollen og lærerens lokale frirom.