– Læreplanverket har på mange måter landet helt greit

Innføringen av læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20) har vært en omfattende prosess som har krevd tilpasning på flere nivåer – fra fylkeskommuner og kommuner til den enkelte skole – også i styring og ledelse av læreplanarbeidet.

Lite tid til fortolkningsarbeid

En ny delrapport i forskningsprosjektet EVA2020, som studerer innføringen av LK20 fra A til Å, belyser hvordan ledelse har påvirket implementeringen og gir innsikt i hvordan intensjonene i reformen blir realisert i praksis.

Les rapporten: Styring og ledelse i realiseringen av nytt læreplanverk: Tillit, tolkning og tid

– Funnene fra skoleledere og skoleeiere viser at det er god oppslutning om det nye læreplanverket, og at fortolkning og realisering av intensjoner i LK20 er akseptert og omfavnet som et langsiktig og kontinuerlig arbeid, sier Ann Elisabeth Gunnulfsen, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, som har ledet studien.

– Det er ingen enkel vei fra politiske beslutninger om en reform til iverksetting i skolens praksis, sier hun.

– Fortolkninger skjer, og prioriteringer skjer. Analysene våre viser at skolelederne opplever at de ikke har den tiden som kreves til tolkningsarbeidet, forteller Gunnulfsen videre.

Som en av skolelederne sa i intervjuene med forskerne:

«Problemet er jo at når vi har en skoleledersamling, så får vi et tema som vi skolelederne bruker åtte timer på. Og så skal jeg gjøre det samme med personalet senere, på kanskje nitti minutter.»

– Bør vente med ny læreplanreform

En annen sentral observasjon er den store variasjonen i hvordan kommuner og skoler har forberedt seg på og arbeidet med LK20. Selv om alle opplever at de er i gang med arbeidet, er det usikkerhet rundt hvorvidt intensjonene i reformen faktisk blir realisert.

Tid og ressurser til tolkning og strategiarbeid spiller en avgjørende rolle for framdriften, og mange skoleledere peker på behovet for bedre strukturer som kan gi lærere tid og rom til å delta aktivt i utviklingen av nye praksiser. De etterlyser klare planer som sikrer at lærerne ikke føler seg presset inn i nye arbeidsmåter uten å ha vært med på å utforme dem.

Mangelen på tid til slike prosesser trekkes fram som en utfordring, noe som understreker behovet for en mer forutsigbar struktur der skoleeiere kan fungere som «koblingsagenter» mellom ulike nivåer.

– Det er viktig at skoleeier bidrar med forutsigbare strukturer som støtter opp om skolenes kontinuerlige prosesser for å realisere intensjonene i læreplanverket. Nye reformer bør vente mens dette langsiktige arbeidet pågår, sier Gunnulfsen.

Skolelederne har et betydelig handlingsrom

Rapporten viser at skoleeiere og -ledere gir skolene betydelig handlingsrom i arbeidet med LK20. Dette oppleves både som en mulighet og en utfordring.

På den ene siden gir autonomien fleksibilitet til å finne lokale løsninger. På den andre siden fører den til usikkerhet om hva som er riktig realisering av læreplanens intensjoner, spesielt når det gjelder verdiløftet og temaer som elevmedvirkning, dybdelæring og tverrfaglighet.

– Denne usikkerheten forsterkes av ulik praksis mellom skoler og kommuner. Det er også få strategidokumenter på skoleeiernivå som spesifikt adresserer fagfornyelsen, noe som kan tolkes som et uttrykk for profesjonens autonomi, sier Gunnulfsen.

Verdier og prinsipper fra læreplanens overordnede del integreres ofte i eksisterende planer, med fokus på temaer som grunnleggende ferdigheter, mobbeforebygging og elevenes skolemiljø, viser studien.

Endring: langsiktig arbeid som krever tillit

Til tross for utfordringene er det bred støtte for LK20 blant lærere, skoleledere og skoleeiere. Overgangen fra overordnede prinsipper til fagspesifikke læreplaner har blitt smidigere over tid, noe som tyder på at spenningene knyttet til reformen gradvis reduseres.

– Skoleledernes rolle fremheves som særlig viktig; de må lede fortolknings- og beslutningsprosesser i samspill med profesjonsfellesskapet, sier Gunnulfsen.

Skolene har også stor frihet til å velge hvordan de bruker eksterne ressurser og kompetanse. Denne fleksibiliteten oppleves stort sett positivt, men det er også her behov for tydeligere strukturer for samarbeid og kontinuerlig utvikling mellom de samarbeidende partene.

– Analysene fra delposjektet understreker at reformarbeid som tolkningsarbeid tar tid og krever god ledelse og et refleksivt profesjonsfelleskap ved den enkelte skole, sier professor og prosjektleder for EVA2020, Berit Karseth ved Institutt for pedagogikk.

Hun legger til:

– Tillit mellom skoleledelse og lærere og mellom skoleledelse og lokale og sentrale myndigheter er avgjørende for å lykkes.

– Men det er ikke nok; skolens arbeid er avhengig av støtte og tillit fra andre samfunnsgrupper, ikke minst fra foreldrene, sier Karseth.

Metoden

Forskerne har i denne omgang studert tre hovedområder: strategier for lokalt læreplanarbeid, tolkning og legitimering av læreplanens intensjoner, samt hvordan læreplanverket fungerer som styrings- og arbeidsverktøy i profesjonsfellesskap.

Studien bygger på fire års datainnsamling gjennom individuelle intervjuer, fokusgrupper og analyser av strategidokumenter fra fem casekommuner, samt spørreundersøkelsen Spørsmål til skole-Norge.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Chat GPT UiO.

Les mer om EVA2020

Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020)