Dette skoleåret kommer innføring av fagfornyelsen til å være en viktig del av arbeidet i norske skoler. I denne artikkelen har vi samlet et knippe artikler som kan være godt støttemateriell i dette arbeidet.

På denne samlesiden publiserer vi fortløpende artikler som har relevans for arbeid med fagfornyelsen. 

Indeks:

  1. Arbeid med og innføring av fagfornyelsen i skolen
  2. "Kjerneelementer", "dybdelæring", "tverrfaglig" og andre viktige begreper i Fagfornyelsen
  3. Eksterne ressurser

1. Arbeid med og innføring av fagfornyelsen i skolen

"De viktigste tingene er også de vanskeligste. Er det ikke alltid sånn?"

Marte Blikstad-Balas om arbeid med Fagfornyelsen

Video: Marte Blikstad-Balas om Fagfornyelsen

De nye læreplanene innføres fra høsten 2020. Hva er nytt, hvordan kan ledere, i samarbeid med lærere og tillitsvalgte, få til gode prosesser slik at skolene er godt forberedt? Hvor ligger de største utfordringene? Hvordan kan man tolke det nye kompetansebegrepet? Hvordan skal man bruke et kompetansemål? Hva kan skoleledere mene om hvordan lærere planlegger undervisningen uten at det går på metodefriheten løs? Dette er spørsmål hun drøfter i dette foredraget. 

Nye læreplaner: Mål i framtidens skole

Om man vil ta kjerneelementene i fagene på alvor, og la disse danne grunnlaget for skolens mål, må vi våge å formulere mål der måloppnåelsen ikke lar seg måle. Derfor bør vi finne alternativer til læreplanenes ensidige vekt på kompetansemål.

Fagfornyelsen: På rett vei?

I høst startet norske elever med nye læreplaner. Nå er den første rapporten fra forskningsprosjektet Evaluering av fagfornyelsen (EVA2020) publisert.

Læreplanene speiler samfunnet

– Læreplaner er blant de mest innflytelsesrike tekstene vi har, og vil sette sitt preg på framtidens samfunn og arbeidsliv, forteller forsker.

Karakterjag på kompetansemålskolen

Noen elever opplever kravene om å prestere og nå resultatmål i de enkelte fagene som så vanskelig at de utvikler angst og depresjon. Forfatterne av denne artikkelen etterlyser at man heller bør fokusere mer på nyere forskning som har et mer helhetlig syn på barnet og viktigheten av relasjonelle faktorer. Elevene trenger å bli sett for den de er, ikke bare for det de kan.

Ønske om felles kompetansemål i restaurant- og matfag

– Vi tror den eneste muligheten for et landsdekkende opplæringstilbud tilpasset lokalt næringsliv er å oppgi tanken om at vg2-programfagene skal være strengt adskilt,, og heller åpne mulighetene for en slags vekslingsmodell der alle elevenes yrkesønsker kan gjennomføres i en og samme vg2-klasse.

Læreplanen og profesjonsfellesskapet

Det er lagt mer vekt på læreres samarbeid i det nye læreplanverket. Men forskningen viser at lærerfellesskap i seg selv ikke kan garantere ny og bedre praksis. Typisk produktive fellesskap er villige til å teste ut og snu opp ned på gamle rutiner – samtidig som de utvikler felles standarder for god praksis.

Fagfornyelsen – en anledning til å tenke nytt om vurdering

Nye læreplaner skaper et behov for nye måter å vurdere på. I en 10. klasse har man prøvd ut escape room, og sett på muligheten for å bruke dette som vurderingsform. Et escape room krever at elevene må samarbeide om løsningen av en rekke praktiske og teoretiske oppgaver.

Tilbake til toppen

2. Viktige begreper i Fagfornyelsen

"Kjerneelementene er altså viktigere enn kompetansemålene? Hvorfor skal da elevene vurderes etter kompetansemålene og ikke etter kjerneelementene?"

Svein Erik Andreassen

Fagfornyelsens begrepsbruk

Kompetansemålene innenfor fagfornyelsen blir beskrevet sammen med begreper som «grunnleggende ferdigheter», «tverrfaglige tema» og «kjerneelementer». Men når begrepene har uklart innhold og derfor er vanskelige å skille fra hverandre, kan forsøket på å oppnå presisjon lett føre til at man heller mister oversikten.

Dybdelæring: En ny utdanningsfarsott?

Utdanningsforskning er et ungt forskningsfelt, og i likhet med andre fag som har kort forskningstradisjon, bærer det preg av en del barnesykdommer. En slik barnesykdom er at det med jevne mellomrom kommer farsotter med et svakt forskningsfundament som får ufortjent mye oppmerksomhet. Eksempler på slike farsotter i utdanning er læringsstiler, læringspyramiden, Hatties «visible learning» og Lesing på talens grunn. En ny bok om dybdelæring av Fullan, Quinn og McEachen er nå oversatt til norsk. Dessverre gir en gjennomlesing av denne boken grunn til bekymring for at vi med dybdelæring står overfor en ny slik farsott i utdanning.

Bærekraftig utvikling, tverrfaglighet og dybdelæring: fra big ideas til store spørsmål

Det er tvilsomt om fokusering på «big ideas» og kjerneelementer i fagene vil lede til en tverrfaglig, systemisk forståelse og kompetanse som er nødvendig for å leve bærekraftige liv i framtidens samfunn. Denne artikkelen foreslår at man heller tar utgangspunkt i det vi lurer på i dag.

Dybdelæring og nye fag i fremtidens skole

Fremtidens skole skal ruste elevene til å møte utfordringer de vil få både i arbeidslivet og i livet generelt. Undervisningen skal i større grad reflektere behovet for nye kompetanser. Elevene skal få rom til å gå i dybden på fagene samtidig som deres faglige forståelse styrkes.

Lærerrommet: Hva betyr elevmedvirkning i fagfornyelsen?

Med de nye læreplanene skal også lærere legge til rette for elevmedvirkning i alle fag. Hva er egentlig elevmedvirkning?

Lærerrommet: Hva er dybdelæring i fagfornyelsen?

Hva betyr dybdelæring, og hva betyr det ikke?

Medborgerskap

Ludvigsenutvalget ga råd om utformingen av framtidens skole, og ordet medborgerskap dukket opp som et viktig begrep. Det handler blant annet om å leve sammen i fellesskap.

Kritisk tenkning

I den pågående fagfornyelsen blir kritisk tenkning holdt fram som et svært viktig satsingsområde, blant annet ved at det inkluderes eksplisitt i den nye kompetansedefinisjonen. Derfor blir det viktig å finne gode måter å arbeide med kritisk tenkning i klasserommet på.

Kritisk om kritisk tenkning

Kritisk tenkning framstilles ufullstendig i læreplanene og faglitteraturen. I fagfornyelsen blir spørsmål om sannhet og rett tonet ned eller utelatt helt. Vekten legges heller på kildekritikk og kritisk tenkning som en teknisk metode.

Folkehelse og livsmestring i skolen. Hva sier elever om erfaringer med å bestemme selv i læringsaktiviteter? En kvalitativ intervjustudie

I denne artikkelen presenteres forskningsfunn fra et skoleutviklingsprosjekt der 150 elever fikk erfare selvbestemmelse i læringsaktiviteter en dag i uken over ett skoleår. Funnene viste at selvbestemmelse var nye og positive erfaringer for elevene, der opplevelser av frihet og tillit, fri vilje og flyt var fremtredende.

Hvordan kan elever lære mer om livsmestring?

Ny forskning skal hjelpe lærere med å undervise elever til å tenke kritisk om kroppsidealer og bruk av sosiale medier.

Livsmestring i skolen, helt feil løsning

Det har vært en økning i psykiske helseplager hos barn og unge de siste årene. Vi ser det som nedstemthet, angstproblemer og atferdsvansker. Hos «generasjon prestasjon» manifesterer det seg som personlighetsforandringer fra ivrige, målrettede og aktive ungdommer med gode karakterer til passive skolevegrere, uten tro på fremtiden.

Folkehelse og livsmestring – behovet for en realistisk tilnærming til temaet

Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring kan se ut til å legge vekt på den enkeltes ansvar for å ta kloke valg. Slik risikerer man å formidle at hvis du ikke mestrer livet, så har du deg selv å takke. Samfunnets og fellesskapets rolle må trekkes inn i større grad.

Etterutdanning gjennom å øve sammen

Å utvikle elevenes dybdeforståelse i matematikk er en kompleks prosess som utfordrer lærernes undervisningspraksis. Når erfarne lærere møtes, planlegger, prøver ut og diskuterer konkrete undervisningsopplegg, kan de sammen utvikle en mer ambisiøs praksis.

Kva kroppsleg læring eigentleg er

Kroppsleg læring kjem inn i dei nye læreplanane som ein del av kjerneelementa i kroppsøving. Det å tileigne seg motorisk kompetanse og øve på ferdigheiter i ulike bevegelsesaktivitetar er ikkje nytt innanfor kroppsøvingsfaget. Det nye er at kroppsleg læring no føreset at elevane skal legge merke til og uttrykke eigne erfaringar med å delta og lære i bevegelse.

Urfolksperspektiver i fagfornyelsen – arbeid med kompetansemål i klasserommet

Nye læreplaner gir nye muligheter, og stiller samtidig krav om faglig oppdatering hos lærerne. Læreplanen blir her fortolket, og supplert med en rekke gode kilder til bruk i undervisningen om urfolk – innenfor ulike fag.

Læring uten kropp

Fagfornyelsen legger til grunn et snevert dybdelæringsbegrep, først og fremst basert på kognitiv læringsteori. Men all læring, og ikke minst dybdelæring, er noe langt mer enn innhenting og bearbeiding av informasjon.

Programmering i skolen

Programmering er nå en del av undervisningsopplegget i skolen, gjennom Fagfornyelsen. Hvordan undervises det i programmering i den norske skolen? Og hva er egentlig programmering?

Programmering blir allemannseie i skolen

Databeregninger er blitt helt nødvendig for å drive vitenskapen videre. Nå skal elevene i grunnskolen og på videregående lære seg det samme.

Tilbake til toppen

3. Eksterne ressurser

"Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Kunnskap og kompetanse er nødvendige forutsetninger for å finne løsningene på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer."

Regjeringen.no

Utdanningsdirektoratets samleside

Læreplanverket består av overordnet del, fag- og timefordelingen og læreplaner i fag. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. På denne siden finner du alle læreplanene, samt ressurser til arbeid med innføring. 

Stortingsmeldingen: Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. 

I denne meldingen legger regjeringen frem forslag til hvordan innholdet i grunnskolen og videregående opplæring skal fornyes for at barn og unge skal få gode vilkår for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning i deres liv – både i oppveksten og som et godt utgangspunkt for videre utdanning og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Opplæringen skal gi den enkelte elev, lærling og lærekandidat de beste forutsetninger for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning både i nære mellommenneskelige relasjoner og i samfunnet.

Utdanningsforbundets samleside om Fagfornyelsen

Her finner du balnt annet tips og råd til arbeidsplasstillitsvalgte og skoleledere, siste nytt fra Utdanningsforbundet.no og sprørsmål og svar 

Kompetansepakke fra Universitetet i Agder

I samarbeid med fylkesmannen i Agder er det utviklet en kompetansepakke til bruk i grunnskolen i forbindelse med innføring av fagfornyelsen høsten 2020. Pakken består av syv videoer med tilhørende oppgaver og er ment som et støttende verktøy i arbeidet med de nye læreplanene.

Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020)

Fra og med skolestart 2020 tar norske skoler i bruk nye læreplaner. Fagfornyelsen innebærer at innholdet i alle læreplaner i grunnskolen og videregående opplæring fornyes. Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av fagfornyelsen.

NEI, VI SKAL IKKE IMPLEMENTERE NYE LÆREPLANER

Mange snakker om at vi nå skal implementere nye læreplaner i norsk skole. Men skal vi egentlig det?

Ludvigsen-utvalgets utredning

Tilbake til toppen