Alle artikler

Lærere, elever og forskere har sammen arbeidet med å realisere dans og friluftsliv som en prioritert del av kroppsøvingsfaget i videregående skole.

Uteundervisning i naturfag har ofte som mål å gi elevene naturopplevelser eller at de skal lære om bærekraftig utvikling. Men også kjemiundervisning kan gjennomføres utendørs, gjerne innenfor skolens eget område.

Svømmeundervisning skal nå foregå utendørs, gjerne i sjø, elver og islagt vann, og mange lærere vil dermed måtte utvikle sin kompetanse. Gjennom samarbeid og en relativt enkel kompetanseutviklingsmodell kan omstillingen bli overkommelig.

Risikofylt lek er en forutsetning for en sunn mental og motorisk utvikling hos barn. Samtidig har voksne en tendens til å bli stadig mer forsiktige og ønsker å beskytte barn mot alt som er potensielt skadelig.

Mange elever elsker ballspill, mens noen fagpersoner mener dette tar altfor stor plass i undervisningen. Så hvilken rolle bør ballspillene egentlig ha i kroppsøvingsfaget etter den nye læreplanen?

Gjennom å legge mindre vekt på hva man gjør, og mer vekt på hvorfor og hvordan, kan kroppsøvingsfaget oppfylle kravene i fagfornyelsen. Dette vil kunne utfordre både elever og lærere som har etablerte forventninger til hva kroppsøving skal være.

Kroppsleg læring kjem inn i dei nye læreplanane som ein del av kjerneelementa i kroppsøving. Det å tileigne seg motorisk kompetanse og øve på ferdigheiter i ulike bevegelsesaktivitetar er ikkje nytt innanfor kroppsøvingsfaget. Det nye er at kroppsleg læring no føreset at elevane skal legge merke til og uttrykke eigne erfaringar med å delta og lære i bevegelse.

Helt siden 1939 har dans vært en del av grunnskolens læreplaner. Dans har aldri hatt status som eget fag, men har en lang tradisjon både i musikk- og kroppsøvingsfaget. I dag er dansen skrevet inn i læreplanen som del av disse to fagene.

Elevenes rett til kroppslig læring kan bli erstattet av pliktige fysiske aktivitetstiltak i skolen – det vil si tiltak som har snevrere mål enn det tradisjonelle kroppsøvingsfaget. Men det har vist seg vanskelig å dokumentere at tilsvarende krav til fysisk aktivitet i andre land har hatt effekt på skoleelevers fysiske aktivitetsnivå, helse eller skoleprestasjoner.

Vi trenger gymlærere som brenner for idretten og formidler gode tekniske øvingsbilder, men dette er ikke tilstrekkelig. En kroppsøvingslærer må samtidig kunne ta et oppgjør med fagets instrumentelle idrettspraksis og dreie faget mot en mer helhetlig faglig og pedagogisk danningstenkning.

En systematisk kunnskapsoversikt viser at fysisk aktivitet blant unge har effekt for deres fysiske helse. Men hittil har det vært vanskelig å påvise tilsvarende effekter på psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Basert på den kunnskapen man har så langt, skal det nå forskes på hva som skjer når man innfører mer fysisk aktivitet i norske ungdomsskoler.

Vilter, kroppslig lek blir ofte betraktet som «dårlig» lek og blir som regel stoppet av de ansatte. Barna blir bedt om å finne på noe annet. Hvis leken foregår inne, blir kanskje barna bedt om å gå ut å fortsette leken der. I hvilken grad involverer de voksne seg i barns kroppslige lek og hvem leker barna sammen med?

En rekke mastergradsprosjekter som tar for seg aspekter ved kroppsøvingsfaget, viser eksempler på at praksis står i kontrast til fagets formål og læreplan. Kroppsøving fremtrer som et «tregt sosial felt» der aktivitet i seg selv blir oppfattet som fagets innhold, og der rammene blir oppfattet som et hinder for å arbeide inkluderende. Samtidig ser man at ny kunnskap åpner en rekke muligheter for å få til endringer i faget.