Alle artikler

Med innføringen av læreplanen for kunnskapsløftet har utforsking fått en mer markant plass i samfunnsfagene. En masterstudie har undersøkt hvordan lærere i ungdomsskolen og i videregående legger til rette for og støtter læring gjennom utforskende arbeidsmåter.

Å kunne skille mellom det vi vet, og det vi tror, er en viktig del av det å tenke kritisk. Praktiske øvelser til bruk i klasserommet kan bidra til å vise forskjellen.

Undervisning i muntlighet er en viktig del av skolens arbeid. Likevel mangler det eksplisitte retningslinjer for hvordan den muntlige undervisningen skal gjennomføres, og hvordan elevenes muntlige ferdigheter skal vurderes.

Gjennom å legge mindre vekt på hva man gjør, og mer vekt på hvorfor og hvordan, kan kroppsøvingsfaget oppfylle kravene i fagfornyelsen. Dette vil kunne utfordre både elever og lærere som har etablerte forventninger til hva kroppsøving skal være.

Opplæring i demokrati og medborgerskap skal skje gjennom undervisning «om», «for» og «gjennom» demokratiet. Hvordan dette skal skje, sier imidlertid ikke fagfornyelsen så mye om.

For å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet må elevene arbeide mer og bedre med muntlige aktiviteter. Noen enkle grep kan få flere elever til å delta i samtaler preget av mangfold i synspunkter.

Om Fagfornyinga skal bli ein suksess, vil avhenge av om teksten er presis nok i ordlyden til å føre til intendert praksis. Tidlegare satsingar viser at lærarar risikerer å bli skulda for å ikkje gjere det dei skulle, når det i realiteten viste seg at sjølve teksten i styringsdokumenta var for abstrakt og uklår til å bli forstått på ein spesifikk måte.

Det finnes ingen fasitsvar og ferdige oppskrifter for hvordan skolen kan bidra til å hindre at enkelte radikaliseres og begår voldelige handlinger. Likevel ser man at mye kan avverges, dersom skolen sørger for at eleven opplever tilhørighet og får ta del i et konstruktivt samspill med andre.

Det nye samfunnsfaget for videregående mangler en klar kobling mellom teknologi og demokrati. Dette er problematisk i et samfunn der vi i stadig større grad blir påvirket gjennom individuelt tilpasset informasjon og desinformasjon.

Den norske skolen hadde et nasjonalt fellesskapsformål og primært en samfunnsbyggende funksjon frem til Norges tilslutning til EU gjennom EØS-avtalen. Etter århundreskiftet ble skolen tilpasset samfunnsutviklingen, og endret karakter til å være et sted for individuell selvutvikling og kulturell relativisme.

Hvordan kan man implementere kritisk pedagogikk og kritisk tenkning i musikkfaget i skole og lærerutdanning? Hvordan kan elever og lærerstudenter få mulighet til å påvirke egen skolehverdag, løse faglige problemer, være skapende, bli selvstendige og styrket i troen på egen mestring?

Kritisk tenkning framstilles ufullstendig i læreplanene og faglitteraturen. I fagfornyelsen blir spørsmål om sannhet og rett tonet ned eller utelatt helt. Vekten legges heller på kildekritikk og kritisk tenkning som en teknisk metode.

Nye læreplaner gir nye muligheter, og stiller samtidig krav om faglig oppdatering hos lærerne. Læreplanen blir her fortolket, og supplert med en rekke gode kilder til bruk i undervisningen om urfolk – innenfor ulike fag.

I den pågående fagfornyelsen blir kritisk tenkning holdt fram som et svært viktig satsingsområde, blant annet ved at det inkluderes eksplisitt i den nye kompetansedefinisjonen. Derfor blir det viktig å finne gode måter å arbeide med kritisk tenkning i klasserommet på.