Alle artikler

Lærere, elever og forskere har sammen arbeidet med å realisere dans og friluftsliv som en prioritert del av kroppsøvingsfaget i videregående skole.

Svømmeundervisning skal nå foregå utendørs, gjerne i sjø, elver og islagt vann, og mange lærere vil dermed måtte utvikle sin kompetanse. Gjennom samarbeid og en relativt enkel kompetanseutviklingsmodell kan omstillingen bli overkommelig.

Mange elever elsker ballspill, mens noen fagpersoner mener dette tar altfor stor plass i undervisningen. Så hvilken rolle bør ballspillene egentlig ha i kroppsøvingsfaget etter den nye læreplanen?

Gjennom å legge mindre vekt på hva man gjør, og mer vekt på hvorfor og hvordan, kan kroppsøvingsfaget oppfylle kravene i fagfornyelsen. Dette vil kunne utfordre både elever og lærere som har etablerte forventninger til hva kroppsøving skal være.

Kroppsleg læring kjem inn i dei nye læreplanane som ein del av kjerneelementa i kroppsøving. Det å tileigne seg motorisk kompetanse og øve på ferdigheiter i ulike bevegelsesaktivitetar er ikkje nytt innanfor kroppsøvingsfaget. Det nye er at kroppsleg læring no føreset at elevane skal legge merke til og uttrykke eigne erfaringar med å delta og lære i bevegelse.

Helt siden 1939 har dans vært en del av grunnskolens læreplaner. Dans har aldri hatt status som eget fag, men har en lang tradisjon både i musikk- og kroppsøvingsfaget. I dag er dansen skrevet inn i læreplanen som del av disse to fagene.

Elevenes rett til kroppslig læring kan bli erstattet av pliktige fysiske aktivitetstiltak i skolen – det vil si tiltak som har snevrere mål enn det tradisjonelle kroppsøvingsfaget. Men det har vist seg vanskelig å dokumentere at tilsvarende krav til fysisk aktivitet i andre land har hatt effekt på skoleelevers fysiske aktivitetsnivå, helse eller skoleprestasjoner.