Alle artikler

Kunst, dans, musikk og drama blir ofte sett på som luksusfag, valgfrie hobbyfag – som et tillegg til «de ordentlige» kunnskapsfagene. Men solid og omfattende forskning på feltet viser at disse fagene spiller en viktigere rolle en enn mange tror.

En aktiv og praktisk undervisning har vært et element i læreplanene så lenge man kan huske, uten at det har gitt seg særlig utslag i undervisningen som elevene blir møtt med. Den nylig publiserte Ungdomsmeldingen gir anledning til å ta gamle intensjoner på alvor.

Denne artikkelen undersøker hva som fremmer og hva som hemmer inkludering av blinde og sterkt svaksynte elever i skolen. Med utgangspunkt i språket og begreper vi bruker og ikke bruker, argumenterer artikkelforfatteren for betydningen av å anerkjenne at disse elevene har sin unike måte å være i verden på og å lære på.

Lærere, elever og forskere har sammen arbeidet med å realisere dans og friluftsliv som en prioritert del av kroppsøvingsfaget i videregående skole.

Selvregulering, ansvar for seg selv, selvregulert læring og ansvar for egen læring er begrep som ofte brukes i sammenhenger der læring skjer.

Rike oppgaver kan gi økt læringsutbytte, og er i tråd med intensjonene i læreplanen. Sju kjennetegn ved rike oppgaver presenteres her − et godt utgangspunkt når rike oppgaver skal lages.

Læreplanens kompetansemål og skolens vurderingsformer har befestet en undervisningskultur som gir lite rom for nysgjerrighet og undring. Dermed forsvinner også elevenes læringsglede.

Mange elever elsker ballspill, mens noen fagpersoner mener dette tar altfor stor plass i undervisningen. Så hvilken rolle bør ballspillene egentlig ha i kroppsøvingsfaget etter den nye læreplanen?

Forfatteren av denne artikkelen oppfordrer oss, med hjelp av positiv psykologi, til å skifte oppmerksomheten fra negative til positive faktorer i synet på elever. Hun påpeker at dette er spesielt viktig innenfor spesialundervisning, der flere av elevene kan slite med et negativt selvbilde.