Alle artikler

Norske elevers leseferdigheter har i lang tid vært en kilde til bekymring. Mot en slik bakgrunn skulle en tro at lesing av skjønnlitteratur burde ha en sentral plass i skolen og i norskfaget.

I overordnet del av Læreplan for Kunnskapsløftet 2020 er folkehelse og livsmestring løftet frem som ett av tre nye tverrfaglige temaer. Det er imidlertid uttrykt usikkerhet rundt hvordan særlig livsmestring skal forstås og operasjonaliseres.

Hva kjennetegner norskfaglige tematikker, fagovergripende perspektiv og empiri i norskdidaktiske masteroppgaver fra det første kullet med studenter i grunnskolelærerutdanninga?

Prosjektet Partners in practice hviler på en antakelse om at problemer engasjerer, og at det er mulig å skape engasjement også rundt ekte faglige problemer.

Den metaforiske formuleringen «skjult kanon» ser ut til å ha fått status som en etablert sannhet uten at det er blitt stilt spørsmål om hvilke implikasjoner «det skjulte» kan ha, og hva det faktisk innebærer.

Hvordan kan et dataspill basert på en litterær klassiker brukes som utgangspunkt for elevers refleksjoner over eget liv og livsmestring?

Hvordan kan man arbeide slik at elevene utvikler både sin egen kritiske kompetanse og sin egen myndige kritiske stemme?

I begynneropplæringen er det stort fokus på at elevene skal lære å lese, og leselekser som har til hensikt å utvikle elevens lesekompetanse står derfor i en særstilling.

Norskfaget står for den mest omfattende og systematiske undervisningen i litteratur i den norske skolen, og arbeid med litterære tekster har tradisjonelt utgjort en sentral del av morsmålsfaget.

Artikkelen identifiserer val av skjønnlitteratur som ein kjernepraksis i morsmålsundervisninga, der det i liten grad finst forsking på eksisterande praksis og teoretiske grunnlagsproblem. Det er til det sistnemnde feltet artikkelen søkjer å bidraga, ved å opne opp og nyansere diskusjonen om premissar for litteraturval.