Alle artikler

Den tradisjonelle skoleeksamen har fulgt med skolen i alle år. I det politiske ordskiftet synes man å være opphengt i eksamens sertifiseringsrolle, og lite opptatt av eksamens roller i styringen av utdanningssystemet og i å støtte lærernes undervisnings- og vurderingspraksis. Men har en flere hundre år gammel eksamensordning livets rett i 2023?

Tanken om den aktive eleven, som selv bygger opp sin kunnskap, er ikke en ny idé. En gjennomgang av læreplanene fra de siste 100 årene viser hvordan målet har vært det samme, selv om begrepene har endret seg underveis.

Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 er påfallende vag med hensyn til hvordan skolen skal ledes. Risikoen er at man ikke vil klare å løsrive seg fra tradisjonelle autoritære ledelsesformer som kan bremse utviklingen mot et ansattdrevet utviklingsarbeid.

Forslaget til ny opplæringslov foreslår å ta ut viktige og innarbeidde omgrep i skulen og innføre nye, til dømes «universell opplæring». I beste fall vil endringane skape forvirring, i verste fall truar dei læraren sin autonomi og gjev elevar eit dårlegare tilbod.

I de femårige grunnskolelærerutdanningene møter lærerstudentene religion, livssyn og etikk som del av pedagogikk- og elevkunnskapsfaget. Det signaliserer at religion har betydning for lærerens daglige arbeid i klasserommet.

Elevenes rett til kroppslig læring kan bli erstattet av pliktige fysiske aktivitetstiltak i skolen – det vil si tiltak som har snevrere mål enn det tradisjonelle kroppsøvingsfaget. Men det har vist seg vanskelig å dokumentere at tilsvarende krav til fysisk aktivitet i andre land har hatt effekt på skoleelevers fysiske aktivitetsnivå, helse eller skoleprestasjoner.

Sidan kommunane fekk det fulle økonomiske ansvaret for drift av grunnskulen, har mange små skular blitt lagde ned. Det blir hevda at små skular ikkje er fagleg på høgd med dei større skulane. Men det finst ikkje fagleg dekning for ein slik påstand.

Både i Mønsterplanen for grunnskolen av 1987 (M87) og Læreplan for Kunnskapsløftet av 2006 (LK06) ble det lagt vekt på at det måtte skje et lokalt læreplanarbeid. Til begge læreplaner er det blitt publisert veiledninger for det lokale arbeidet, men forventningene er ganske ulikt formulert i de to veiledningene. Dette kan ha sammenheng med ulike oppfatninger av lærerrollen og lærerens lokale frirom.

Myndighetene har i liten grad vært opptatt av spørsmål om læring i skoler med fådelt ordning, og ingen av læreplanene har viet fådeltskolepedagogikk særlig oppmerksomhet. Samtidig ser man at fådelte skoler er og vil være en nødvendig del av en desentralisert skolestruktur. Opphevingen av klassedelingsreglene kan være en anledning til å undersøke nærmere hvilke fordeler aldersblandede grupper kan ha for barns læring.

Å utvikle bindende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse er vanskelig. Samtidig kan skoler som arbeider systematisk med å utvikle prinsipper for vurdering, rapportere om økt bevissthet og faglige løft. Elevvurdering har mange aktører og interesser, og det er derfor viktig at vi nå legger motsetninger til side og finner gode grep for å håndtere dette feltet.