Alle artikler

Leken kan på paradoksalt vis, gjennom sitt flertydige vesen, både flyte med, støtte opp om og utfordre undervisningens mål og innhold.

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

Muliggjør, aktualiserer og fremmer dagens læreplaner godt begrunnet skjønnsutøvelse hos elevene?

Den kulturelle skolesekken skal sikre at alle skoleelever i Norge får tilbud om å oppleve profesjonell kunst og kultur gjennom sin skolegang. Forskning på hvordan DKS fungerer i skolen har vektlagt at det er et asymmetrisk maktforhold mellom skoler og kulturinstitusjoner.

Å utdanne samfunnsborgere som skal løse utfordringer i en verden i endring, er noe annet enn å innvie den oppvoksende generasjon i et etablert kunnskapsgrunnlag. Elevene skal ikke bare lære det de voksne kan, de skal også lære å utvikle ny kunnskap.

Danning skjer ikke nødvendigvis overalt i skolen. Danning skjer først når to bevegelser møtes – når den aktive elev møter verden gjennom de oppgaver og utfordringer læreren legger til rette for.

Den metaforiske formuleringen «skjult kanon» ser ut til å ha fått status som en etablert sannhet uten at det er blitt stilt spørsmål om hvilke implikasjoner «det skjulte» kan ha, og hva det faktisk innebærer.

Siden 70-tallet har utviklingen i utdanningssektoren vært preget av delvis motstridende strømninger av desentralisering og sentralstyring, nasjonale og internasjonale impulser, profesjonskamp, reformlag på reformlag og ulik grad av tillit mellom stat og profesjon.

Står en stadig økende elevsentrering av bærekraftundervisningen i fare for å utdanne medborgere med ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap til å skape endring?

Læreplanene i religions- og livssynsfagene har først og fremst lagt vekt på etiske og eksistensielle perspektiver når de omtaler arbeidet med bærekraftig utvikling. Religionsdidaktikken bør derfor ha klare oppfatninger om hva disse to perspektivene innebærer.

Forskning på hvilke konsekvenser sentrale politiske målsettinger har hatt for enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet har i stor grad handlet om økonomisk bærekraft og vekst, og i mindre grad om hvordan politikk påvirker individets muligheter til læring og kompetanseheving.

Inkludering i opplæringen har vært vektlagt internasjonalt siden Salamanca-erklæringen for alvor satte temaet på dagsorden i 1994. Tanken om en felles skole for alle er imidlertid langt eldre; i Norge var for eksempel enhetsskolen i prinsippet etablert for over 100 år siden.

Skolestress har vært et gjennomgangstema i Norge i studier av ungdoms trivsel. Jenter rapporterer gjennomgående om langt flere symptomer på skolestress enn gutter. Hva er det med skolen som stresser ungdommene, og hvordan kan dette henge sammen med forhold i og utenfor skolen?

Med innføringa av dei tre tverrfaglege temaa set Kunnskapsløftet 2020 danningsoppdraget i samanheng med dei store utfordringane vi som samfunn står overfor. Det er eit viktig grep i læreplanen, men det må følgjast opp med å gje danningsoppdraget eit meir definert innhald.

Gjennom en diskursanalyse av Ludvigsen-utvalgets utredning Fremtidens skole (NOU 2015: 8) viser vi hvordan forventningene til fremtidens elever rammes inn av både danningsorienterte og nyliberale diskurser.

I denne artikkelen presenteres forskningsfunn fra et skoleutviklingsprosjekt der 150 elever fikk erfare selvbestemmelse i læringsaktiviteter en dag i uken over ett skoleår. Funnene viste at selvbestemmelse var nye og positive erfaringer for elevene, der opplevelser av frihet og tillit, fri vilje og flyt var fremtredende.

Korleis konstruere ein skule som også fungerer for elevar som tradisjonelt strevar?

Kanskje er det nå på tide, for Norge og andre land, å innse at ministerpostene i departementene for klima, miljø, barn og utdanning bør rustes med de sterkeste og mest erfarne ministrene, og at pedagogikken (og skolen) igjen ser til sin politisk-kreative rolle, og ikke bare tilpasning til det som skal komme.