Alle artikler

I denne kronikken viser forfatteren hvor stor avstand det er mellom politikeres vedtak og føringer for hvordan det pedagogiske innholdet i barnehagen burde være, og hvordan hverdagen i de fleste norske barnehager er.

Livsmestring står høyt på agendaen i barnehager og skoler. Men hvordan kan vi jobbe med dette?

Uorganisert frilek og å velge bort læring er ikke veien å gå for norske førsteklassinger, skriver professor Åse Kari H. Wagner.

DEBATT: Gym heter ikke gym! Gym er ikke bare en pause! Gym er ikke det samme som idrett! Gym er ikke et helsefag!

Sjølv om det mogleg at det er at noko anna enn litteraturen har blitt viktig, er det lite som tyder på at litteraturen er død. Men nettbrettet sine vilkår ser ut til å ha fått bli det rådande paradigmet i samfunnet – og nå til sist i skolen, skriv professor Per Henning Uppstad.

Nå som deler av svømmeundervisningen skal foregå utendørs, er det mye nytt for lærerne også. Men vi kan finne ut av det ved å samarbeide.

Debatt: Karakterene er heller ikke et premiss for vurdering i faget.

Skriftlig eksamen burde vært revidert allerede ved skolestart. I stedet ble den avlyst. Igjen.

Det har vært en økning i psykiske helseplager hos barn og unge de siste årene. Vi ser det som nedstemthet, angstproblemer og atferdsvansker. Hos «generasjon prestasjon» manifesterer det seg som personlighetsforandringer fra ivrige, målrettede og aktive ungdommer med gode karakterer til passive skolevegrere, uten tro på fremtiden.

Fornyede læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring, LK20, innføres nå gradvis fra og med 1. august. Planenes innhold aktualiserer spørsmålet om, og hvordan rusforebyggende arbeid kommer til å ha en plass i skolen framover.

Antall elever som opplever å være ensomme øker, færre trives på skolen og motivasjon synker fra midten av barneskolen. Hvordan kan vi jobbe med livsmestring for at alle barn skal ha det trygt og godt, og oppleve motivasjon for skolen?

KRONIKK: Mange elevar slit med å skilje marknadsføring frå informasjon. Omgrep som «kritisk tenking» og «kritisk tekstkompetanse» må vere meir enn fagre ord og fine målsetjingar.

Selv om kroppsøvingsfaget skal bidra til livslang bevegelsesglede, betyr ikke dette at elevene må trives der og da.

Det er ikke feil å spille ball i kroppsøvingsfaget, men det som skjer i gymtimen må understøtte kompetansemålene i faget.

88,6 prosent av norske skoleelever liker det som skjer i kroppsøvingstimene. Likevel kan det se ut som om mange nå vil snu faget på hodet.

Kunnskapsdepartementet er opptatt av at formålsparagrafen og hele læreplanverket skal brukes aktivt i skolehverdagen. Men har man reflektert tilstrekkelig over hvorfor generell del til nå har blitt værende et stebarn i det lokale læreplanarbeidet?

Med ny generell del vil Kunnskapsdepartementet stadfeste skolens formål og verdier som forskrift. Å foreskrive er å befale, med utsikt til sanksjon mot den som bryter reglene. Men skolens verdier er ikke regler. Departementets grep vil gjør det vanskeligere å realisere skolens mål ut fra pedagogisk refleksjon og profesjonell handling. Det blander verdi og norm, rettferdighet og rett på en måte som neppe tjener skolens praksis i det post-nasjonale Norge.

Slik hindrer vi at de blir enda et innholdsløst og uforståelig ritual i skolehverdagen.