Alle artikler

Grunnskolelærere med mastergrad har ulik grad av støtte og samarbeid med kolleger i yrkesstarten. Etter fem år bidrar de til profesjonell læring og skoleutvikling, men er kritiske til for mye toppstyring.

Mestringstro er noe man gjerne ser på som en individuell egenskap. Men etter hvert har man sett at den kollektive mestringstroen hos lærere kan være en enda viktigere faktor og forklare hvorfor noen skoler lykkes bedre enn andre.

Generativ kunstig intelligens har potensial til å gjøre en rekke oppgaver både bedre og på mer tidsbesparende måter enn oss mennesker. Det er samtidig en fundamental forskjell på å bruke teknologi i en læringsfremmende hensikt og en produktivitetsøkende hensikt.

Denne artikkelen bygger på intervjuer med tre fagpersoner som på ulike vis har preget etableringen og utviklingen av studieenheter i spesialpedagogikk her til lands: Palma Sjøvik, Marit Stemshaug og Edvard Befring.

Lærarutdanninga er blitt reformert igjen og igjen, utan å bli betre. Hovudutfordringa er ikkje ideala eller intensjonane, men korleis utfordringane blir løyste ved lærarutdanningsinstitusjonane. Lærarutdannarane må å vere i stand til å realisere dei nye ideane, dei nye krava og den nye pedagogikken. Slik det er i dag, er dei ikkje det. Eit støttetiltak er å kople lærarutdanningane tettare til reformarbeidet i skulen. Dette er naudsynt for å få til ein synleg kompetanseutvikling innafor lærarutdanninga.

Obligatoriske partnerskapsavtaler er nå innført i norsk lærerutdanning. Ideen bak partnerskap blir belyst, og tre norske partnerskapsprosjekter blir beskrevet og vurdert med hensyn til kvalitet.