Alle artikler

Uteundervisning i naturfag har ofte som mål å gi elevene naturopplevelser eller at de skal lære om bærekraftig utvikling. Men også kjemiundervisning kan gjennomføres utendørs, gjerne innenfor skolens eget område.

ChatGPT er ikke laget for å løse regneoppgaver. Likevel kan programmet bidra positivt i matematikkundervisningen. Noen lærerstudenter fikk prøve ut programmet ved planlegging av undervisning i algebra.

Mestringstro er noe man gjerne ser på som en individuell egenskap. Men etter hvert har man sett at den kollektive mestringstroen hos lærere kan være en enda viktigere faktor og forklare hvorfor noen skoler lykkes bedre enn andre.

En studie viser at videreutdanning i engelsk fører til at lærerne legger mer vekt på å bruke engelsk aktivt i undervisningen. De beveger seg også bort fra tradisjonell glosetrening, for heller å arbeide med nye ord og fraser i en naturlig, språklig kontekst.

Utdanning av fremtidige lærere er et stort samfunnsansvar, og lærerutdanningene må kunne gå god for kompetansen hos de kandidatene som uteksamineres. Et viktig bidrag til å sikre kompetansen hos fremtidens lærere er skikkethetsvurderingen.

Generativ kunstig intelligens har potensial til å gjøre en rekke oppgaver både bedre og på mer tidsbesparende måter enn oss mennesker. Det er samtidig en fundamental forskjell på å bruke teknologi i en læringsfremmende hensikt og en produktivitetsøkende hensikt.

En entreprenøriell masteroppgave er et alternativ til den klassiske akademiske oppgaven. Målet har vært å finne en oppgaveform som forbereder studentene til den praktiske hverdagen som lærere.

Et argument da man innførte masterutdanning for grunnskolelærere, var at alle lærere skulle få kompetanse i å kunne drive utviklingsarbeid innenfor eget yrke. Men en forutsetning for å få dette til er at studentene skjønner hvilke behov skolen har.

Det er eit problem at den gjengs talemåten av omgrepet «kunnskap» ikkje reknar med ein levande kunnskap, men refererer til ord og informasjon. Det som gjer ein lærar verkeleg god, er kanskje ikkje mogeleg å uttrykke i ord – eller som teori.

Stadig flere universiteter og høyskoler ønsker tettere kobling mellom forskning og utdanning. Skal dette bli mer enn ord, må studenter inviteres inn i forskningsprosjekter og få bruke forskningsdata aktivt i utdanningen sin.

En studie har sett på hvordan praksislærernes profesjonelle identitet påvirkes blant annet gjennom skolen som kollektiv praksisarena og samarbeidet med universitetet.

Praksis og teori i lærerutdanningen skal sees i sammenheng og utfylle hverandre, men mange studenter opplever at tilfeldighetene får styre.

Lærerstudenter har behov for å tilegne seg vitenskapelige kunnskaper som senere vil kunne gjøre dem i stand til å møte konflikter og håndtere problemer på en god måte. Et viktig spørsmål er hva slags vitenskapsforståelser som er i spill i lærerutdanningen og hva som kan gjøres for å skape et felles vitenskapelig fundament for de kommende profesjonsutøverne.

Nyutdannede lærere har store forventninger til læreryrket, samtidig som de vet at utfordringene i skolen er store og at det vil kreves mye av dem. Et par ferske lærere blir fulgt for å se hvordan deres forventninger til yrket som studenter stemmer med erfaringene de har etter sitt første halvår i skolen.

Mer praksis i lærerutdanningen er ikke et universalmiddel som garanterer flinkere lærere og bedre lærerutdanning. Tvert imot kan innsikt i pedagogisk teori være vel så viktig, både for lærerstudenters profesjonsutvikling over tid og lærerstandens evne til å forsvare egen profesjonalitet.

Vi trenger en lærerutdanning som våger å utfordre lærerstudentene på holdninger og handlinger. Læreplanens generelle del har dette som mål, men i skolens styringsdokumenter ser relasjonskompetansen ut til i stadig større grad å måtte vike plassen for krav til kompetanse innenfor de sentrale fagene.

Bruk av video i matematikkundervisningen er blitt langt enklere enn det var for bare få år siden. Har du ikke prøvd det selv, så er det verd et forsøk. Her beskrives noen viktige prinsipper og metoder for produksjon av gode matematikkvideoer.

Mange elever har lite nytte eller utbytte av matematikkundervisningen i videregående skole, blant annet fordi de har utviklet matematikkangst. Derfor bør man både utrede hvordan matematikk kan gjøres valgfritt for en del av elevene, og vurdere om krav til matematikk for opptak til studier er relevante.

Lærere bruker i liten grad pedagogisk litteratur til faglig oppdatering og som hjelp ved skolehverdagens utfordringer. Kan det hende at den pedagogiske litteraturen i for liten grad henvender seg til den praktiserende lærer?