Alle artikler

Hva ligger i grunnskolelærerstudenters oppfatning av profesjonsrettet, praksisorientert og forskningsbasert angående deres entreprenørielle masteroppgave?

Videorespons er tilbakemeldinger gitt i form av videoopptak. Undersøkelse blant studenter i grunnskolelærerutdanningen viser at de opplever slik respons mer forklarende og utdypende enn i skriftlig respons, og at sammen med skjermopptak av visning av studenttekster var det lettere både å forstå hva faglærer mente, og å revidere teksten sin. Dessuten opplevdes slik respons mer motiverende.

Partnerskapsbegrepet blir ofte knyttet til et ideal om likeverdighet mellom partene. Men normative idealer møter ofte utfordringer når de skal fortolkes og operasjonaliseres.

En metode for å utvikle undervisningen i en mer studentaktiv retning, kaller vi omvendt undervisning. Det er ikke bare en metode, men også en mental innstilling for å snu oppmerksomheten fra læreren til den lærende.

I den femårige masterutdanningen for grunnskolelærere, innført i Norge fra 2017, er både undervisningsfagene og praksisopplæringen blitt styrket. Hva uttrykker lærerstudenter om å være student i den nye lærerutdanningen?

Praksislærere har en betydningsfull rolle i lærerutdanningene. Imidlertid er rollen sammensatt, og flere kjenner på usikkerhet i møte med studenter i skikkethetsvurdering. Bruk av profesjonell dømmekraft handler om kunnskap om kriteriene i skikkethetsforskriften og hvordan kriterienes formål og verdier kan konkretiseres i møte med den enkelte student.

Hvordan forstår grunnskolelærerstudenter tidlig i utdanningen FoU-dimensjonen i utdanningen, og hvilken betydning har FoU for dem som studenter og framtidige lærere? Denne studien viser at studentene forstår FoU-begrepet som teori, forskning og forskningsmetoder, men at utdanningen ikke ser ut til å vektlegge U-en i FoU og heller ikke hjelper studentene til å koble F og U.

Skikkethetsvurdering i barnehagelærerutdanningen skal sikre at personer som utgjør en fare for barns liv og helse, ikke blir uteksaminert til yrket. Målet med denne artikkelen er å belyse hva skikkethet hos barnehagelærerstudenter handler om.

I denne artikkelen presenterer vi funn fra forskningsprosjektet Teachers as Students, TasS, (2012–2015) ved Universitetet i Stavanger, hvor hovedmålet var å undersøke om Lesson Study som metode kunne forbedre grunnskolelærerstudenters læringsutbytte i praksis.

I denne artikkelen presenterer forfattaren ein studie der føremålet har vore å utvikla eit undervisningsdesign som kan støtta studentane i deira profesjonelle utvikling. Eit vesentleg element i designet er å tilby studentane kunnskap om og bruk av eit kartleggingsverktøy til registrering av elevane sine reknestrategiar. Designet er utarbeida i samhandling med to kull andreårsstudentar i grunnskulelærarutdanninga, 1.–7. trinn.

Hvordan bruker studenter tiden de har til rådighet? Hvor mye arbeider de studierelatert og hvor mye jobber de totalt sett?

Høsten 2017 ble masterutdanning for grunnskolelærere innført ved alle landets læringsutdanningsinstitusjoner. Denne artikkelen tar opp veiledning som utfordring i den nye 5-årige masterutdanningen for grunnskolelærere.

Funn i denne artikkelen viser at lærerutdannere gjerne vil utvikle seg, men til tross for ulike erfaringer og kunnskaper uttrykker de først og fremst behov for å utvikle forskningskompetanse. De synes å leve opp til nasjonale og institusjonelle forventninger der det er publikasjoner som betyr noe både ved ansettelse og opprykk. Dette medfører at det blir mindre oppmerksomhet rettet mot undervisningsdelen av jobben.

Norsk lærerutdanning har i lang tid blitt kritisert for et spenningsforhold mellom teori og praksis. En utfordring blir å utvikle en grunnskolelærerutdanning som i større grad forbereder studentene på det arbeidet de skal gjøre i klasserommet.

Mye tyder på at miljøene som tilbyr veilederutdanninger har en vei å gå for å utvikle kunnskap egnet for yrkesfaglig veiledning der også sakkunnskap står sentralt innenfor det spesifikke arbeidet til lærere.

Denne pilotstudien viser at omlegging til ny utdanning ikke har medført særlige endringer i hvilke studenter som blir rekruttert til utdanningen. Masterstudentene har fått betydelig mer praksis i naturfaget sammenlignet med ALU-studentene, men masterutdanningen i naturfag har i liten grad klart å øke læringstrykk og faglig nivå i de første tre årene av studiet.

Mange studier fremhever praksislæreres rolle i utviklingen av nye lærere, men få studier peker på aspekter i veiledningen som kan fremme eller hemme studentenes læring. Sentralt i denne studien er betydningen av en læringsfremmende interaksjon for å kunne veilede lærerstudenter i praksis på en best mulig måte.

Hva kjennetegner en profesjonell lærerutdanning og hvordan skal fremtidens lærerutdanning i større grad fremme en fronesisk kunnskapsform og kommunisere betydningen av den til lærerstudenter og fremtidens lærere?

Det er viktig med tiltak i videregående skole for å sikre opplæring i grunnleggende skriveferdigheter. Samtidig har lærerutdanningsinstitusjonene et ansvar for å utdanne lærere som kan gi skriveopplæring i alle fag.

Hva er den beste organiseringen av lærerutdanningen? Skal fokus være på teori eller praksis, eller bør det etableres et tredje rom?