Alle artikler

Børns viden om leg som sjov kan styrke det legende og børnecentrerede i den nordiske pædagogfaglighed.

Leken kan på paradoksalt vis, gjennom sitt flertydige vesen, både flyte med, støtte opp om og utfordre undervisningens mål og innhold.

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

På tross av den anerkjennelsen som lekens betydning i barnehagen har, kan omstendigheter i den virkelige verden begrense omfanget av barns frie og spontane lek.

Det kan se ut til at barn i hovedsak ser på lek som sin egen aktivitet. Mange barn, både i barnehage og skole, opplever at de voksne sjelden deltar aktivt i lek. Det er heller ikke alle barn som ønsker voksne velkommen inn som deltakere i leken. Like fullt påvirkes barns lek av hvordan den blir oppfattet og gitt rom for av ansatte i barnehage og skole.

Med innføring av femårig grunnskolelærerutdanning ble begynneropplæring et nøkkelbegrep. Dette, sammen med muligheten til å ta master og videreutdanning i begynneropplæring, har bidratt til å gjøre begynneropplæring til et sentralt begrep knyttet til læreres kompetanse.

Bevegelse forstås som avgjørende for kjerneverdiene i rammeplanen. Gjennom en dokumentanalyse ser denne undersøkelsen på om bruken av begrepet bevegelse i rammeplanen underbygger hvordan styringsdokumentet framhever barndommens egenverdi.

Barns uttrykk for hvem som er innenfor og utenfor i et barnefellesskap kan uttrykkes tydelig og direkte verbalt og/eller gjennom fysisk handling, men de kan også uttrykkes mer indirekte og fortolkende.

I barnehagen har det uformelle hverdagslivet stor betydning for barns læring. Dette er et perspektiv som innebærer å kunne se et didaktisk potensial for læring i alle situasjoner i alle barnehagens rom, inkludert garderoben.

Læreplanhistorisk har legitimeringene for kroppsøving variert og faget har ivaretatt ulike formål i opplæringen. Lekens rolle i kroppsøving har i mindre grad blitt undersøkt.

Denne artikkelen undersøker barns konstruksjon av identitetsfortellinger i barnehagen. Studien legger et sosiologisk perspektiv til grunn for drøftingen og undersøker hvordan barn konstruerer identitetsfortellinger i sosial lek.

Risikofylt lek er en form for lek som kan bidra til både barns trivsel og utvikling, men som det er lite forsket på. Denne studien undersøker ulike aspekter ved risikofylt lek i barnehagers innemiljø.

Hvordan beskriver folk i ulike aldre sine minner om lekemuligheter, lekemiljø og lekekamerater slik de husker det fra sin egen barndom. Har leken endret seg over generasjoner, og tror de voksne at barn i dag leker mindre enn barn gjorde før?

I denne studien analyseres en gruppe barnehagebarns samtale og språklige uttrykk i en fargeleggingsaktivitet med figurer fra et medieunivers eksemplifisert med legoverdenen Ninjago. Hensikten med studien er å undersøke barnas språklige redesign av Ninjago.

Artikkelen diskuterer når og hvordan det er mulig å engasjere barn med og uten funksjonsnedsettelser til deltagelse i forskning i barnehager.

Artikkelen ser nærmere på hva som skjer når to grupper med seks barnehagebarn (4-5-åringer) og én barnehagelærer skaper multimodale digitale fortellinger sammen. Datamaterialet viser at lyden er viktig for barna.

Det har skjedd store endringer i barnehagesektoren i Norge de siste årene. Barnehagen har blitt et sentralt utdanningspolitisk satsingsområde, de største private barnehagekjedenes eierandel har økt vesentlig og barnehagepedagogikken er blitt et attraktivt marked for produsenter av standardiserte programmer og manualer. I denne artikkelen diskuteres ulike ideer om utdanning og vilkårene for barns rettigheter.

I dei norske og nordiske barnehagane har uteleik tradisjonelt vore prioritert, og barna brukar mykje tid ute. Uteleik kan føregå på ulike plassar, men barna brukar mest tid på barnehagens leikeplass. Kva skjer i møtet mellom barna og plassen, frå eit kjønnsperspektiv? Kva karakteriserer dei potensielle romma gutar og jenter skaper og kva rørslemoglegheiter fremjar dei?

Denne studien viser at at ett- til toåringene gis færre utfordringer enn to- til treåringene. Det tilrettelegges mer for bevegelseslek for to- til treåringene, og det tilrettelegges noe mer for bevegelseslek enn naturfaglig lek og læring. I tillegg er det faglige innholdet i interaksjonene mellom barn og ansatte utydelig.