Alle artikler

Denne artikkelen oppsummerer noe av forskningen som er gjort på effekter av spesialpedagogisk undervisning for elever med matematikkvansker og skisserer hva som kjennetegner den undervisningen som virker best. Artikkelforfatterne beskriver hva som er de vanligste problemene elever med matematikkvansker sliter med og hvordan man kan identifisere disse.

For at elever skal kunne klare å skape mening i en matematisk tekst, må de ha kompetanse i å lese sammensatte tekster. Men å bygge seg opp en slik kompetanse er ikke noe elevene uten videre klarer på egen hånd. En vei til bedre forståelse er å selv konstruere tekstoppgaver basert på matematiske problemstillinger.

To studier av sammenhengen mellom leseforståelse og løsing av tekstoppgaver viser at enkelte elever kan mislykkes i oppgaveløsingen fordi de tolker språket i oppgavene feil og dermed ikke oppfatter hva oppgaven faktisk går ut på. Disse elevene vil ha stor fordel av å arbeide bevisst med lesing i matematikk og få hjelp til å bygge opp et repertoar av oppgaveformater som de kan kjenne igjen.*

Tallforståelse er viktig for læring av matematikk, men er mye enn å være "flink til å regne".  Diskusjoner med elevene om matematikkens hva, hvordan og hvorfor bidrar til økt motivasjon og bedre prestasjoner.

Det kan vere stor skilnad på korleis læreplantekstane integrerer grunnleggjande ferdigheiter i dei ulike skulefaga. Dette handlar ikkje minst om fagleg eigenart og faggrenser. Denne artikkelen samanliknar korleis rekning er integrert i høvesvis musikk og norsk. Musikk har meir eller mindre tydelege grenser, og rekning som grunnleggjande ferdigheit ser ut til å vere godt integrert med det musikkfaglege. For norsk er det ganske annleis.

Nysgjerrigper gir barn forskerkompetanse og gjør dem bevisste på hvordan man tilegner seg kunnskap. I tillegg vil utforskning av tekster, skriving og registrering av resultater i forbindelse med undersøkelsene gjøre at elevene selv føler behovet for å utvikle sine grunnleggende kompetanser. Derfor bør også norsk- og matematikklærere være oppmerksomme på mulighetene som ligger i dette tiltaket.

En evaluering av prosjektet Bedre vurderingspraksis viser at lærerne har hatt problemer med å følge tankegangen som ligger bak Utdanningsdirektoratets formulering av kjennetegn på lav og høy måloppnåelse i matematikk. Problemet er at kjennetegnene omfatter mange kompetansemål av gangen og går på tvers av hovedområdene i læreplanen. Et nytt utkast til nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i matematikk har tatt hensyn til disse innvendingene, men har samtidig økt kompleksiteten. Slik risikerer man at det som skulle være et nyttig verktøy for læreren, kan bli for vanskelig å bruke i praksis.