– Oppsiktsvekkende dårlige skoleresultater
Norske 15-åringers dårlige resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen må få konsekvenser for skolen, mener professor Thomas Nordahl.
Norske skoleelever presterer nå langt svakere i både lesing, matematikk og naturfag. Det er de nedslående resultatene fra PISA-undersøkelsen, som nylig ble lagt fram.
Ferdighetene blant de norske 15-åringene har falt fra 2018 til 2022, ifølge undersøkelsen, og Norge er blant landene som går mest tilbake. I PISA-undersøkelsen måles kompetansen til elever fra 81 land, og resultatene sammenlignes på tvers av land og over tid.
Professor Thomas Nordahl ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet er overrasket og bekymret over resultatene.
Han viser til at leseferdighetene og ferdighetene i matematikk er blitt nesten et helt skoleår (trekvart skoleår) dårligere enn for sju år siden.
– En tiendeklassing leser nå altså slik en niendeklassing gjorde for få år siden. Dette er en betydelig nedgang og svært bekymringsfullt, mener Nordahl.
– Kan ikke bortforklares
Tiltakene som kom med koronapandemien i 2020 og 2021, med hjemmeskole og store endringer i undervisningen, har blitt trukket fram for å forklare resultatene. Men Nordahl mener det blir for enkelt å bare skylde på dette og håpe at trenden snur av seg selv:
– Det var pandemi og hjemmeskole også i andre land som ikke har hatt så stor nedgang. Jeg tror ikke trenden snur av seg selv. Vi må se på kvaliteten i norsk skole, for disse resultatene kan ikke automatisk forklares av ytre årsaker.
Han peker på flere sider ved norsk skole i dag som bør undersøkes nærmere: Hvordan har innføringen av nettbrett i skolen slått ut på læringen? Hvordan påvirker rekrutteringsproblemene til læreryrket kvaliteten på undervisningen? Har satsingen på å forebygge og stoppe mobbing og mistrivsel i skolen-- gått ut over det faglige? Er det for liten vektlegging og oppfølging på elevenes læring av grunnleggende ferdigheter.
– Til tross for at bekjemping av mobbing er prioritert, er det nå mer mistrivsel enn før. Samtidig ser vi en negativ utvikling både når det gjelder fravær og altså skolefaglige prestasjoner. Kanskje er det slik at vi skal snu oppmerksomheten og tenke at med god faglig læring vil elevene også fungere bedre sosialt, spør Nordahl.
Han synes også det er et paradoks at gjennomsnittlig standpunktkarakter for ungdomsskolen har økt i den samme perioden, og stiller spørsmål ved om en årsak til svakere læring er at skolen stiller for lave krav.
Større sosiale forskjeller
Spesielt bekymringsfullt synes Thomas Nordahl det er at en større og større andel 15-åringer er på et veldig lavt faglig nivå. Det er nå 41 prosent av de norske elevene som betegnes som «lavtpresterende» i ett eller flere fagområder.
– Blant annet er det 27 prosent som er lavtpresterende i lesing. Det betyr i praksis at de ikke er funksjonelle lesere, de har så lav lesehastighet og leseforståelse at de for eksempel ikke får med seg tekstingen på tv.
I den andre enden av skalaen er det færre enn før som presterer veldig godt: Kun sju prosent av norske elever presterer på de to høyeste mestringsnivåene i matematikk, en halvering siden 2018.
PISA- tallene har dessuten over tid vist økende prestasjonsforskjell mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk status, noe Nordahl selv har forsket på.
– Alt i alt er det oppsiktsvekkende at vi får så dårlige resultater i sammenligning med andre land, med tanke på ressursene vi bruker på skolen. Det har aldri vært flere voksne i klasserommene enn det er nå. Vi burde ligget høyere, og høyere enn gjennomsnittet i landene som er med i undersøkelsen.
Mener undersøkelsen har verdi
Det er delte meninger om hvor mye vekt som skal legges på resultatene i PISA-undersøkelsen. Det blir pekt på metodiske svakheter og enkelte mener resultatene blir tillagt for stor betydning for utformingen av norsk skolepolitikk.
– PISA-undersøkelsen måler ikke alt, men den måler noe, og det er avgjørende at vi vet noe om hvilket faglig nivå elevene er på etter endt grunnskole. Disse elevene skal inn i videre utdanningsløp og arbeid, og det de har meg seg fra grunnskolen er avgjørende for hvordan de lykkes senere. sier professoren ved SepU ved Høgskolen i Innlandet.