Alle artikler

Korleis kommenterer elevane tekstane til kvarandre, kva tekstaspekt blir vektlagde og kva metaspråk blir nytta? Og kva kan dette seie oss om tekstvurderingskompetansen til elevane?

Prosjektet Partners in practice hviler på en antakelse om at problemer engasjerer, og at det er mulig å skape engasjement også rundt ekte faglige problemer.

Denne artikkelen dreier seg om hvordan lærerne konstruerer sin versjon av norskfaget innenfor den særskilte undervisningskonteksten de arbeider i. Hvilke emner skal prioriteres, hva slags tekster og arbeidsmåter?

Leseundervisning i skolen har tradisjonelt vært gjenstand for stor interesse og stadige reformforsøk. I norsk sammenheng har skolepolitiske satsninger på lesing ofte fulgt den såkalte kaskademodellen, der kunnskap skal «fylles på» og «spres» i skolesystemet.

Artikkelen identifiserer val av skjønnlitteratur som ein kjernepraksis i morsmålsundervisninga, der det i liten grad finst forsking på eksisterande praksis og teoretiske grunnlagsproblem. Det er til det sistnemnde feltet artikkelen søkjer å bidraga, ved å opne opp og nyansere diskusjonen om premissar for litteraturval.

I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk. I denne artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.

Denne studien undersøker hva fire lærere på barnetrinnet gjør når elevene leser stille. Stillelesing er en vanlig aktivitet i norske klasserom, men kunnskapen om hva læreren gjør i denne tiden og hvordan hun veileder faglig, er begrenset.

- Lærerutdanningene kan ikke forutsette at studentene allerede er lesere, eller at de på egenhånd vil utvikle seg til å bli det senere i livet.

Artikkelen ser på forholdet mellom litterær lesing som faglig kompetanse og litterær lesing som opplevelse. Kan litteraturundervisningen i skolen endres sånn at den bedre ivaretar lesernes egne opplevelser?

Nyutdannede lærere opplever at de mangler kunnskap og kompetanse både i leseopplæring og om lesevansker. Det fører til at kartleggingsmateriell ikke brukes som utgangspunkt for tilrettelegging av arbeidsmåter i leseopplæring.

Hvem skriver eleven for når de skriver fagtekster? Hva skjer når de skriver for andre enn lærerne?