Alle artikler

Denne artikkelen bidrar med kunnskap om hvordan lærere veileder elever i skriving før det finnes tekst å veilede på.

Hva hemmer og hva fremmer en helhetlig satsing på Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) ifølge sentrale informanter i videregående skole? I denne studien intervjues skoleledelse, lærere, elevråd, driftsleder og skoleeier ved fire videregående skoler for å få fram praksisfeltets stemmer knyttet til hva som hemmer og hva som fremmer arbeidet med UBU i norsk videregående skole.

Har musikk og oppmerksom lytting potensial til å styrke studentenes sanselige bevissthet og forbundethet med verden? Denne artikkelen presenterer en gjennomgang av forskning på kunst, musikk og bærekraft i undervisningen, og diskuterer musikkens potensielle rolle på dette feltet.

Denne artikkelen har fokusert på hvordan arbeid med praksisfortellingen kan danne utgangspunkt for refleksjon og transformasjon hos lærerstudenter.

I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk. I denne artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.

Fair play er eit vel etablert omgrep i idretten og idrettsfilosofien, og fekk ein styrka posisjon i revidert læreplan i kroppsøving frå august 2012. Men korleis oppfattar lærarane fair play-omgrepet, og korleis praktiserer dei det i kroppsøvingsundervisinga?

Hvilken funksjon har eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for læreres vurderingspraksis? I denne artikkelen undersøkes dette spørsmålet med utgangspunkt i læreres karaktersetting i norsk og matematikk ved elevenes avslutning av studieforberedende utdanningsprogram i åtte videregående skoler.

Det nåværende vurderingssystemet i Norge består av deler som representerer lange tradisjoner kombinert med nye komponenter. I denne artikkelen presenteres noen av disse instrumentene og  muligheter og utfordringer ved dem diskuteres.

Å måle elevenes skriveferdigheter har vært faglig komplekst og kostbart. Artikkelen gjør rede for hvordan prøvene ble utviklet, hva som har kjennetegnet dem og hvilke endringer som har skjedd med dem i løpet av denne perioden, og belyser derved denne kompleksiteten.

Denne studien viser at det er vanskelig å finne pålitelige vurderingsformer for elevtekster. Det er et stort behov for forskning som ser på   hvordan pålitelighet for tekstvurdering kan økes og hvilke didaktiske tilnærminger som forbedrer vurderingsevnene blant studenter innen pedagogiske studier.

I 2014 ble andre generasjon av de statlige kartleggingsprøvene i regning tatt i bruk på 1.–3. trinn i småskolen i Norge. Disse prøvene skal brukes til å identifisere elever som kan ha behov for ekstra oppfølging, og skal i tillegg brukes til vurdering for læring med identifiserte elever. Hva viser kartleggingsprøvene og hvordan jobber lærerne med planlegging og oppfølging av dem?

Denne artikkelen omhandler veiledning av nyutdannede lærere. Bakgrunnen for studien er et ønske om å utvikle ny kunnskap om den norske veiledningsordningen for nyansatte, nyutdannede lærere. Ordningen ble landsomfattende fra høsten 2010.

Lærerutdannere og politikere verden over argumenterer for en praksisbasert lærerutdanning. Likevel er det lite forskning på lærerutdanning generelt, og i enda større grad; forskning spesifikt på en praksisbasert lærerutdanning.

Hva motiverer lærere til å bidra i skolebasert kompetanseutvikling? I denne artikkelen undersøkes ulike faktorers påvirkning i lys av reformen "Ungdomstrinn i utvikling".

Samtaler om modelltekster er en sentral del av modelltekstdidaktikken. Denne artikkelen ser på hvordan slike samtaler kan gjennomføres og viser eksempler på spørsmålstyper som kan brukes for å oppdage, utforske og utfordre modelltekster.

Læreres utnyttelse av sitt profesjonelle handlingsrom viser seg å ha stor betydning for å forstå hvilke prosesser som ligger til grunn for elevers læring og for skoleutvikling.

Hva forklarer læreres mestringsforventninger knyttet til jobben med å undervise i skolefag i teknologirike læringsomgivelser?

Det er tvilsomt om fokusering på «big ideas» og kjerneelementer i fagene vil lede til en tverrfaglig, systemisk forståelse og kompetanse som er nødvendig for å leve bærekraftige liv i framtidens samfunn. Denne artikkelen foreslår at man heller tar utgangspunkt i det vi lurer på i dag.

God helse fremmer læring og utvikling, og utdanning er viktig for fremtidsutsikter, sosial posisjon og helse som voksen. Mobbing er en av de sterkeste indikatorene på manglende inkludering.