Alle artikler

Matematikkundervisning stiller krav til matematikkfaglig og matematikkdidaktisk kunnskap. Denne studien retter fokuset mot hvilke matematiske undervisningsutfordringer som er i fokus når lærere reflekterer over egen undervisning, og hvilke deler av den profesjonelle kunnskapsbasen de trekker inn i refleksjonene.

En tydelig trend i norsk utdanningspolitikk er at myndighetene bidrar til utviklingen av pedagogiske ressurser. Lærere oppfordres til å ta i bruk disse ressursene i den hensikt å skape bedre undervisningspraksiser i skolen. Vi har begrenset kunnskap om denne formen for pedagogisk praksis.

Artikkelen identifiserer val av skjønnlitteratur som ein kjernepraksis i morsmålsundervisninga, der det i liten grad finst forsking på eksisterande praksis og teoretiske grunnlagsproblem. Det er til det sistnemnde feltet artikkelen søkjer å bidraga, ved å opne opp og nyansere diskusjonen om premissar for litteraturval.

Å oppnå likestilling i partnerskap mellom skole og universitet er utfordrende. I denne studien undersøkte vi et partnerskap mellom skole og universitet i Norge og hvordan samarbeidspartnerne jobbet sammen for å legge til rette for et skolebasert videreutdanningstilbud.

Denne artikkelen presenterer en kvalitativ case-studie som utforsker hvordan elevers deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utvikling påvirker deres bærekraftbevissthet.

For å styrke kvaliteten på praksisopplæringen i lærerutdanningen og fremme FoU- kompetansen i skolene, har Kunnskapsdepartementet løftet frem etablering av utvidede partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner, skoler/barnehager og skoleeiere, som et sentralt strategisk grep. Artikkelen bidrar med ny kunnskap om hvordan utvidede partnerskap kan fremme kvalitetsutvikling av mer enn bare studentenes praksisopplæring.

Bevis inngår som en del av et kjerneelement i faget i den nye læreplanen i matematikk for grunnskolen. Denne studien ser nærmere på hvordan kompetanser knyttet til arbeid med bevis fremkommer på trinn 1–10.

Denne artikkelen bidrar med kunnskap om hvordan lærere veileder elever i skriving før det finnes tekst å veilede på.

Hva hemmer og hva fremmer en helhetlig satsing på Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) ifølge sentrale informanter i videregående skole? I denne studien intervjues skoleledelse, lærere, elevråd, driftsleder og skoleeier ved fire videregående skoler for å få fram praksisfeltets stemmer knyttet til hva som hemmer og hva som fremmer arbeidet med UBU i norsk videregående skole.

Har musikk og oppmerksom lytting potensial til å styrke studentenes sanselige bevissthet og forbundethet med verden? Denne artikkelen presenterer en gjennomgang av forskning på kunst, musikk og bærekraft i undervisningen, og diskuterer musikkens potensielle rolle på dette feltet.

Denne artikkelen har fokusert på hvordan arbeid med praksisfortellingen kan danne utgangspunkt for refleksjon og transformasjon hos lærerstudenter.

I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk. I denne artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.

Fair play er eit vel etablert omgrep i idretten og idrettsfilosofien, og fekk ein styrka posisjon i revidert læreplan i kroppsøving frå august 2012. Men korleis oppfattar lærarane fair play-omgrepet, og korleis praktiserer dei det i kroppsøvingsundervisinga?

Det nåværende vurderingssystemet i Norge består av deler som representerer lange tradisjoner kombinert med nye komponenter. I denne artikkelen presenteres noen av disse instrumentene og  muligheter og utfordringer ved dem diskuteres.

Hvilken funksjon har eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for læreres vurderingspraksis? I denne artikkelen undersøkes dette spørsmålet med utgangspunkt i læreres karaktersetting i norsk og matematikk ved elevenes avslutning av studieforberedende utdanningsprogram i åtte videregående skoler.

Å måle elevenes skriveferdigheter har vært faglig komplekst og kostbart. Artikkelen gjør rede for hvordan prøvene ble utviklet, hva som har kjennetegnet dem og hvilke endringer som har skjedd med dem i løpet av denne perioden, og belyser derved denne kompleksiteten.

Denne studien viser at det er vanskelig å finne pålitelige vurderingsformer for elevtekster. Det er et stort behov for forskning som ser på   hvordan pålitelighet for tekstvurdering kan økes og hvilke didaktiske tilnærminger som forbedrer vurderingsevnene blant studenter innen pedagogiske studier.

I 2014 ble andre generasjon av de statlige kartleggingsprøvene i regning tatt i bruk på 1.–3. trinn i småskolen i Norge. Disse prøvene skal brukes til å identifisere elever som kan ha behov for ekstra oppfølging, og skal i tillegg brukes til vurdering for læring med identifiserte elever. Hva viser kartleggingsprøvene og hvordan jobber lærerne med planlegging og oppfølging av dem?

Denne artikkelen omhandler veiledning av nyutdannede lærere. Bakgrunnen for studien er et ønske om å utvikle ny kunnskap om den norske veiledningsordningen for nyansatte, nyutdannede lærere. Ordningen ble landsomfattende fra høsten 2010.