Alle artikler

Hvor sikre kan vi være på at jenters mentale helse særlig er påvirket av langvarig bruk av sosiale media? Har forskningen bommet på målet, og burde vi derfor være forsiktige med å være for sikre? Eller vet vi nok til å iverksette føre-var-prinsippet?

Både transpersoner og barn som identifiserer seg med ett kjønn, vil nyte godt av at barnehagene jobber for å vise kjønnsmangfold. Slik kan du gjøre det.

Minoritetsnorske gutter og menn opplever ofte negative forventninger i kombinasjon med krav om å ta seg sammen. Resultatet kan bli en tristhet, redsel og ensomhet som aldri blir synlig for de som er satt til å hjelpe.

Hvilke grenser gjelder for fritaksretten i norsk skole, og hvordan balanseres den opp mot for eksempel ansattes rettigheter? Et foreldrepar fra Rogaland så det som problematisk at deres barn skulle lære om seksuelt mangfold, spesielt når læreren som stod for undervisningen, var homofil.

Det er fullt mogleg å redusere fråfall av menn frå barnehagelærarstudiet ved hjelp av relativt enkle tiltak.

Normal seksuell lek er preget av glede og nysgjerrighet, mens unormal sexlek er aggressiv og tvangsmessig.

Seksuell trakassering er blitt svært vanlig i skolen, og for unge som utsettes for dette, kan det være en stor belastning. Gjennom å ta slike hendelser på alvor og bruke dem aktivt i undervisningen kan man bidra både til å bedre skolemiljøet og legge grunnen for demokratiske holdninger hos elevene.

Denne artikkelen tar for seg en studie basert på selvrapportering der 691 elever, hvorav 369 jenter og 322 gutter, fra åttende til tiende klassetrinn har svart på en nettbasert spørreundersøkelse. Funnene blir drøftet i lys av tidligere forskning og Bourdieus teori om sosial og kulturell kapital.

Det kan ikke dokumenteres at elevers opplevelse av skolepress har økt vesentlig de siste 20 årene. Skolen bør likevel bidra aktivt ved å hjelpe elever til å mestre stress og balansere krav og forventninger. Dette gjelder særlig den elevgruppen som rapporterer både stress og psykiske helseproblemer.

Denne artikkelen handler om at statistikk og forskning de siste årene stadig har fremstilt gutter som «tapere» i utdanningssystemet som helhet og spesielt når det gjelder språklig kompetanse. Forfatteren av denne artikkelen ønsker å sette søkelyset på om disse språklige forskjellene mellom jenter og gutter kan bli skapt allerede i barnehagen. Erfaringer, funn og resultater fra egen kvalitativ barnehageforskning blir presentert i artikkelen.

Når gutter faller, slutter eller går ut av skolen med dårligere karakterer, så kan det være et resultat av manglende likestilling. Likeså det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og den høye andelen av deltidsarbeid blant kvinner. En grundigere forståelse av hva likestilling reelt innebærer, kan også bli et viktig bidrag til integrering av innvandrere i det norske samfunnet.

Menneskerettserklæringen sier at det ikke er lov å forskjellsbehandle folk etter kjønn. Norge er regnet som ett av de land som ligger lengst fremme på dette området, men heller ikke vi er i mål. Vi har fortsatt enn jobb å gjøre – også i barnehager og skoler.

Jentene klarer seg betre på skulen enn gutane. Dei får betre karakterar, dei viser meir positiv åtferd, dei får mindre spesialundervisning og dei har meir positive haldningar til verdien av skulegang. Ut frå funn i prosjektet Kvalitet i opplæringa skriv Peder Haug i denne artikkelen at det likevel ikkje er mogleg å påvise at det har skjedd ei feminisering av arbeidet i skulen.